Få ting i norsk arbeidslivspolitikk har ført til skarpere fronter enn diskusjon om sykelønnsordningen.
I dag har alle arbeidstagere rett til full lønn fra første sykedag. Etter flere års fredning av ordningen, tar NHO nå til orde for å vurdere endringer.
– Endringer av sykelønnsordningen er en debatt vi ønsker velkommen. Vi mener det vil være naturlig å ta denne debatten i 2019 i forbindelse med at partene i arbeidslivet skal inn og vurdere resultatene til regjeringens sysselsettingsutvalg, sier Nina Melsom, direktør for område arbeidsliv i NHO.
Sysselsettingsutvalget er nedsatt av regjeringen og ledes av professor Steinar Holden. NHO forventer at utvalget ser på dagens sykelønnsordningen og vil engasjere seg i saken når partene i arbeidslivet skal diskutere temaet våren 2019.
Debatt
Lunde vil kjempe for at Høyre endrer standpunkt i sykelønnsdebatten. Lunde leder Høyres fraksjon i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.
Hun viser til at sykefraværet og andel uføre er langt høyere i Norge enn i Sverige. Siden den konservative regjeringen i Sverige for ti år siden kuttet i sykelønn og andre ytelser, satte strengere krav til folk på trygd og innførte skattefradrag for folk som er i jobb, er langt flere inkludert i arbeidslivet. Da sosialdemokratene overtok makten i Sverige for fire år siden, lot de være å reversere endringene.
Nå får Lunde støtte fra Næringslivets Hovedorganisasjon.
Utvalgsarbeid
– Gode velferdsordninger er viktig og det skal vi ha. Men spørsmålet er om en omlegging av ordningen kan øke yrkesdeltagelsen, sier NHOs Melsom.
Hun understreker at sykelønnsordningen skal representere en viktig trygghet.
– Sykdom rammer tilfeldig og konsekvensene kan bli store for den enkelte. Samtidig må vi ha ordninger som inspirerer til å komme raskt tilbake i arbeid, sier hun.
– Men NHO står vel inne for dagens ordning og er bundet gjennom IA-avtalen?
– Ja, og den avtaleperioden går ut i 2018. Ved en forlengelse av avtalen er det naturlig å se på eventuelle nødvendige endringer, sier NHO-direktøren.
Hun understreker at eventuelle endringer ikke må føre til store negative konsekvenser for arbeidslivet, med viser også til en annen side av saken:
– Det er også et spørsmål på sikt om velferdssamfunnet har råd til dagens gunstige ordninger i en tid da utgiftene på statsbudsjettet overgår inntektene. Da er det naturlig at vi ser på inntektssikringssystemet vårt, sier Melsom.
Godtar ikke kutt
Roger Haga, 2. nestleder i LO, slår fast at det er uaktuelt for LO å være med på sykelønnskutt.
– LO kan ikke godta annet enn full lønn under sykdom. Det gjør at flere står i jobb, jevner ut urettferdighet og sikrer aksept for viktige arbeidslivsreformer, som pensjonsreformen, som har bidratt til at flere eldre står lengre i jobb, sier Haga.
Han viser til at de er i en prosess med å reforhandle IA-avtalen, hvor partene sitter sammen med regjeringen for å se på hvordan man kan gjøre avtalen enda bedre.
– LO er enig i at det trengs tiltak for å øke sysselsettingen fordi det skapes for få jobber. Det er likevel ikke naturlig at sysselsettingsutvalget konkluderer rundt sykelønnsordningen. Sysselsettingen økes ikke ved å ta fra folk sykelønnen, sier Haga.
Positiv til kutt
Seniorforsker Simen Markussen ved Frisch-senteret mener Lundes initiativ er prisverdig og forfriskende.
– Hun har rett i at Sveriges oppskrift ser ut til å ha virket. Sysselsettingen i Norge har falt, i Sverige har den økt. Skyggesiden er at ulikheten har økt, trolig også ved at de som ikke kommer seg i jobb får redusert ytelsene. Samtidig øker inntektene for dem som kommer seg inn i arbeidslivet, sier Markussen.
Han er positiv til kutt i sykelønnen, også fordi fordelingsvirkningen ikke er så stor sammenlignet med andre trygdekutt.
– I motsetning til uføretrygd og sosialhjelp tilfaller ikke sykelønnen de fattigste fordi du må være i jobb for å nyte godt av den. Derfor vil ikke en kutt i sykelønnen være så omfordelende, sier Markussen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
