– Vi trenger stadig nye funn for å videreutvikle norsk sokkel. I dag har jeg derfor satt i gang den årlige konsesjonsrunden der vi tilbyr leteområder til oljeselskapene. Forslaget til utlysning som er sendt på høring omfatter å legge til 92 blokker i nord til TFO-området. Det å legge til rette for nye funn i nord er viktig både for Europa, landet og landsdelen, sier olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i en pressemelding tirsdag.

Med forslaget vil ytterligere areal i Norskehavet og Barentshavet bli inkludert i TFO-området. Runden for tildelinger i forhåndsdefinert område (TFO) i 2023 har søknadsfrist i tredje kvartal, og tildeling i januar 2024.

De mest kjente og modne områdene på sokkelen er omfattet av TFO-rundene, og utgjør størstedelen av Nordsjøen, Norskehavet og en stor del av Barentshavet sør. Dette er en av to typer konsesjonsrunder på norsk sokkel, og den oljeselskapene har vært mest opptatt av i senere år. En avtale mellom regjeringen og SV gjør også at de såkalte nummererte konsesjonsrundene, der det tildeles lisenser i mindre utforskede områder, er satt på vent til neste stortingsperiode.

– Vi skal videreføre den ansvarlige og langsiktige forvaltningen av olje- og gassressursene. Det å videreføre de årlige konsesjonsrundene er et hovedelement i dette og en pilar i petroleumspolitikken, sier Aasland.

Forslaget sendes nå på høring.

LO krever mer

I november i fjor rykket lederen i det mektige LO-forbundet Industri Energi, Frode Alfheim, ut med anklager om at oljenæringens innsats i nord er «altfor slapp.» Alfheims ord falt på Sandefjord-konferansen, der Aasland nettopp hadde kunngjort tildelingene i TFO 2022. Her var det kun to av 47 lisenser som var i Barentshavet. Alfheim understreket at han ikke klandret Aasland, men bransjen for dens manglende interesse.

– Nå må dere brette opp ermene og begynne å lete etter prosjekter i Barentshavet for neste TFO. Slik at når Terje (Aasland, red.anm.) kommer hit, skal han tildele minst like mye som han har gjort i dag, men da skal det jaggu meg være mer i Barentshavet, sa Alfheim.

Alfheim er fornøyd over tirsdagens nyheter, og gjentar appellen til oljeselskapene.

– Jeg forventer at de tar tak i potensialet som er påvist i Barentshavet, og at de nå kan se det i lys av at vi nok har en betydelig lenger levetid som olje- og gassprodusent. Nå snur Europa seg til oss og ber oss ikke bare om å produsere, men også å lete. Da må vi bruke den nye virkeligheten, og gjøre akkurat det.

Årsaken til at det har vært laber interesse for Barentshavet, som er mye mindre utforsket enn de to andre havområdene på sokkelen, er både skuffende leteresultater og lite infrastruktur, som hever terskelen for utbygginger – spesielt for gass. Nok en dårlig nyhet for tilhengerne av oljeaktivitet i nord kom da Equinor utsatte det store Wisting-oljefeltet i høst, til tross for drahjelp fra midlertidige skatteregler.

Han mener næringen, som kritiserte regjeringen for å ha utsatt den 26. konsesjonsrunden, må vise gjennom handling at de mener alvor.

– Hvis man begynner å bli sur og grinete for 26. runde, kunne de ha søkt mer i 25. Jeg liker heller ikke usikkerheten som skapes, men deres manglende interesse for å søke i de nummererte rundene gjør jo selvsagt at motivasjonen hos politikerne og embetsverk ikke akkurat blir stor.

Oljenæringen fornøyd

Torbjørn Giæver Eriksen, direktør næringspolitikk og kommunikasjon i Offshore Norge, sier til DN at den årlige tildelingen gjennom TFO er «særlig viktig etter at SV fikk gjennomslag for å utsette 26. konsesjonsrunde.»

– Derfor er det bra det igjen blir slått fast at TFO ligger fast og at attraktivt areal blir gjort tilgjengelig. Feltnær leting vil bidra til å forlenge levetiden til felt som allerede er i produksjon, sier han.

Eriksen sier produksjonen på norsk sokkel vil reduseres mye fremover.

– Derfor er det behov for å lete etter olje og gass for å hindre en for bratt nedgang, sier han.

Også Frps energipolitiske talsperson, Terje Halleland, er fornøyd.

– Frp vil alltid være positive til tiltak som sørger for mer leting etter olje og gass, men forhandlingshistorikken mellom regjeringspartiene og SV tilsier dessverre nye innstramninger i olje- og gasspolitikken allerede til våren, skriver han i en epost.

– Spytter på FNs klimapanel

Leder i Natur og ungdom, Gina Gylver, raser over regjeringens beslutning.

– Regjeringen spytter på FNs klimapanel og sine egne klimaløfter. Om vi begynner å lete etter olje og gass i disse nye områdene, vil selskapene først begynne å produsere om 15–20 år og kunne holde på til langt over 2080. Vi kan ikke åpne enda flere deler av våre mest sårbare havområder for massive investeringer i en næring vi må slutte med. For klimaet og fremtidens arbeidsplasser, la oljen ligge, sier hun.

Gylver mener det «er galskap å utvide områdene oljenæringen får lete i med nesten 100 nye blokker som kan låse verden til store utslipp langt over det klimaet tåler». Organisasjonen møtte også opp med demonstranter foran departementet tirsdag.

På Stortinget bruker også Miljøpartiet De Grønne ordet «galskap.»

– Vips så er avtalen med SV om såkalt oljestans i nye områder null verdt. Denne regjeringen sitter på SVs nåde, og det ser ikke ut til at det betyr noe som helst for Støres appetitt for å eskalere klimakrisen, sier partileder Arild Hermstad.

SVs energipolitiske talsmann Lars Haltbrekken vedgår indirekte overfor NTB at han også mener regjeringens forslag undergraver avtalen mellom partene om leting.

– Dette er forsøk på en sniktildeling av arealer i umodne områder. Vi kommer til å slåss mot dette, lover Haltbrekken.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.