Det strammer seg til i budsjettforhandlingene mellom regjeringen og Sosialistisk Venstreparti. Nesten to uker inn kjemper partiene mot klokken og er fortsatt uenige om sentrale punkter som skatt, klima og velferd.
Nå får SV mulig drahjelp fra Statistisk sentralbyrå (SSB) i skattedebatten. En fersk rapport fra byrået viser blant annet at ulikhetsveksten i Norge siden 2001 er langt større enn tidligere dokumentert.
– Den viktigste grunnen er inntektene som eiere av norske unoterte selskaper sparer i selskapene og i holdingselskaper som ikke er inkludert i offisiell statistikk. Største delen av disse inntektene mottas av de én prosent rikeste i Norge og det fører til en betydelig økning i Gini-koeffisienten sammenlignet med offisiell statiststikk, sier Rolf Aaberge som sammen med Magne Mogstad, Ola L. Vestad og Arnstein Vestre har utarbeidet rapporten.
SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski mener rapporten bør være et kraftig signal inn i budsjettforhandlingene på Stortinget.
– Disse tallene er veldig alvorlige. De avslører den skjulte rikdommen og viser at Norge er blitt veldig annerledes enn vårt eget selvbilde tilsier. Ulikheten i Norge øker, og den øker raskt. De aller rikeste drar ifra resten av oss. De får en større og større del av kaken. Og skattesystemet er langt mer urettferdig enn vi tror. Sånn kan vi ikke ha det. Vi må stoppe ulikhetskrisen, sier Kaski.
Høy ulikhetsvekst
Målt ved den såkalte Gini-koeffisienten, det vanligste målet på inntektsulikhet, er økningen 36 prosent høyere enn det som fremgår av offisiell inntektsstatistikk. Ulikhetsveksten er ifølge forskerne også betydelig høyere selv når regnestykket inkluderer verdien av kommunale velferdstjenester.
I rapporten fremgår det at det har vært betydelig svingninger i inntektsulikheten over tid. Etter flere år med kraftig vekst nådde ulikheten en topp i 2006, før den falt i årene rundt finanskrisen, fremgår det. I 2016 var ulikheten på sitt høyeste, mens den i 2018 var på omtrent samme nivå som i 2005, ifølge rapporten.
– Det er dypt urettferdig at de aller rikeste i praksis betaler en lavere skattesats enn mange vanlige folk og bidrar altfor lite. At en rik bedriftseier betaler en mindre andel av sin inntekt enn hun som vasker gulvet på kontoret hans, er stikk motsatt av det folk flest ønsker, sier Kaski.
DN har forsøkt å få en kommentar fra Arbeiderpartiet, som ikke hadde anledning til å kommentere saken.
Formålet med SSBs rapport har vært tredelt: Forskerne ville se på nivået og utviklingen i den økonomiske ulikheten i Norge i perioden 2001 til 2018. De ville sammenligne ulikhet i Norge med ulikhet i USA. Og de ville se på hvordan skattebyrden er fordelt og hvor progressivt skatte- og avgiftssystemet er.
I april sa Aaberge at det trolig ikke vil redusere ulikheten noe merkbart å øke formuesskatten med noen få promille. Det samme sier han etter fremleggelsen av den ferske rapporten torsdag.
– Hvis skattesatsen hadde økt med flere prosentpoeng ville vi ha fått en betydelig reduksjon i ulikheten. Som vist i rapporten vår ville vi ha fått en markert reduksjon i ulikhet, hvis hele selskapsoverskuddet hadde blitt skattlagt med samme skattesats som utbytte. Men selv etter en slik reform ville ulikheten forblitt på et mye høyere nivå enn det offisiell stistikk viser, sier Aaberge.
Et av funnene går også direkte inn i by/land-konflikten begge regjeringspartiene spilte på i valgkampen. SSB fastslår at forskjellene i nettoformue mellom by og land har økt noe, men finner ingen vesentlig økning i inntektsforskjeller langs samme akse.
Mer progressivt i USA
Det er et høyere skatte- og avgiftsnivå i Norge enn i USA. Men bare for folk flest. For den rikeste en-prosenten er skattebyrden en annen, slås det fast i rapporten. SSB-forskerne finner at det norske skattesystemet er regressivt i toppen av inntektsfordelingen. Sagt på en annen måte: Jo mer de aller rikeste tjener, jo lavere skatteprosent får de.
Den gjennomsnittlige skatte- og avgiftsprosenten for husholdningene mellom 95. og 99. prosentil er på 50 prosent når man inkluderer merverdiavgiften. Den faller til 40 prosent for den rikeste prosenten i Norge. Det 0,1 prosent rikeste sjiktet betaler bare 17 prosent.
For landets 300 rikeste familier er bildet et helt annet. De betaler i snitt åtte prosent.
SVs finanspolitiske talsperson mener det er urovekkende at skattesystemet i USA er mer progressivt på toppen av inntektsfordelingen.
– Vi trenger å reparere skattesystemet så de aller rikeste bidrar mye mer til fellesskapet. Vi kan ikke være bekjent at skattesystemet i USA er mer progressivt enn i Norge, selv når man regner inn verdien av velferdstjenester, sier Kaski. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.