Sammen med NHH-kollegene Ingvild Almås og Alexander W. Cappelen har professor Bertil Tungodden gjennomført en stor studie av nordmenns og amerikaneres holdning til ulikhet – både den som skyldes ren flaks, og ulikhet begrunnet i ferdigheter.

Ulikhetene i USA har aldri vært større, men forskningen til Tungodden og hans kolleger viser at amerikanerne i stor grad aksepterer disse ulikhetene. Dette kan kobles opp mot Donald Trumps valgseier, som kom overraskende på mange eksperter.

– Forskningen deres fikk tidligere i år omtale i både The Guardian og The Atlantic. Hva var det dere fant ut som var så interessant?

– Vi gjorde det første eksperimentet i stor skala som kunne identifisere rettferdighetsdifferansen mellom to land. Vi sammenlignet rettferdighetsoppfatningen i Norge og USA. Den mest slående forskjellen var hvor forskjellig innbyggerne i Norge og USA ser på ulikhet som skyldes ren flaks. Amerikanerne mener i stor grad det er en rettferdig ulikhet, mens nordmenn helt klart ser på dette som en urettferdig ulikhet.

– Og dere mener også å ha funnet forklaringen på Trumps valgseier?

– Hehe, det er nok mange forklaringer på den. Men én mulig forklaring kan være at amerikanerne aksepterer flaks som en rettferdig ulikhet og derfor ikke trykker på for omfordeling internt i landet. De har dermed ikke nødvendigvis noe imot en president som vil lette skattene for de rike. Det andre hovedfunnet er knyttet til at vi både i Norge og USA ser at folk bryr seg mer om urettferdighet enn effektivitet. De vil rette opp store urettferdigheter, selv om det fører til økonomisk ineffektivitet. Derfor har mange ikke blitt skremt vekk fra Trump, selv om den proteksjonistiske politikken han vil føre vil kunne gi samlet økonomisk skade.

– Hvordan jobbet dere for å finne ut av forskjeller i holdningen til ulikhet?

– Vi gjennomførte et eksperiment der vi lot et representativt utvalg av nordmenn og amerikanere gjøre reelle fordelingsvalg i identiske situasjoner. De skulle bestemme om en bonus gitt til én av to arbeidere skulle forbli hos den ene, eller om den skulle omfordeles. Vi skilte da mellom om bonusen skyldtes ferdigheter eller bare flaks. Vi vet at ulikheten og omfordelingssystemene i USA er annerledes enn i Norge, men her satte vi forsøkspersonene i helt identiske situasjoner, som gjør det mulig for oss å identifisere grunnleggende rettferdighetsbetraktninger.

– Var det andre funn som du synes var interessante?

– Et annet funn som vekker interesse internasjonalt er at stereotypen om at nordmenn misliker all ulikhet ikke stemmer. Vi finner også blant nordmenn en kraftig økning i ulikhetsaksepten når ulikheten skyldes prestasjoner og ikke flaks. Studien peker også på interessante politiske forskjeller mellom USA og Norge, hvor vi ser at folk på høyresiden i Norge i større grad enn i USA er opptatt av effektivitetskostnader ved omfordeling.

– Er det grunn til å tro at ulikhet vil kunne spille inn i det norske stortingsvalget til høsten?

– Basert på vår studie, er det all grunn til å tro at ulikhetsspørsmålet vil spille en viktig rolle i valgkampen. Også blant nordmenn ser vi at rettferdighet er viktigere enn effektivitet. Men debatten bør ikke være om man er for eller mot ulikhet, men heller om hvilke ulikheter man oppfatter som urettferdige og hvilke man oppfatter som rettferdige. Og her kan man utvilsomt se for seg noen av de samme skillelinjene i det norske samfunnet som det man har sett internasjonalt.

Trump om seg selv: – Jeg tror aldri en annen president har fått til så mye på så kort tid
Donald Trump oppsummerer sine første uker som president.
01:02
Publisert:

(Vilkår)