USAs president Donald Trump har tidligere truet med å pålegge 20 prosent toll på importerte biler fra Europa, som et nytt ledd i sommerens handelskrig. Tonen mellom USA og EU ble imidlertid dempet etter forrige ukes møte med Europakommisjonens leder Jean-Claude Juncker. Fremover skal det jobbes med å bygge ned tollbarrierene.

En straffetoll på importerte biler er likevel ikke et ukjent fenomen for bilindustrien i USA, noe amerikanske kyllinger har sørget for.

Tidoblet toll

Da kylling gikk fra å være et luksusprodukt til allemannseie etter annen verdenskrig, begynte amerikanerne å eksportere store mengder kyllingprodukter til Europa da hjemmemarkedet var mettet.

Det gjorde europeiske bønder svært misfornøyde, og Frankrike og Vest-Tyskland endte med å innføre «straffetoll» på amerikanske kyllingprodukter.

Det fungerte etter hensikten. Den amerikanske eksporten falt så betraktelig at flere amerikanske politikere truet med å trekke amerikanske tropper ut av Europa, ifølge Forbes.

President Lyndon B. Johnson lot seg derimot ikke pille på nesen, og fikk igjennom mottiltak, nemlig økt toll på varer som ble mye importert fra Europa – deriblant potetmel, konjakk og små varebiler.

25 prosent toll på såkalt «light trucks» er ti ganger høyere enn dagens toll på passasjerbiler. Siden har tollen ligget fast. I dag er de små varebilene blant USAs mest populære.

– Uten å vite hva utfallet av en EU-avtale blir, skiller «kyllingtollen» seg fra dagens situasjon fordi den er bare rettet seg mot varebilimporten, og ikke et helt bilmarked. Likevel har kyllingtollen hatt stor innflytelse på strukturen i det amerikanske markedet. Den skapte både et beskyttende hjemmemarked, samtidig som tollen «demotiverte» produsentene fra å eksportere utenlands, noe som svekket dem på sikt, sier Robert Scott, direktør for handelspolitikk ved tenketanken Economic Policy Institute i Washington til DN.

Fant smutthull

Med straffetollen vokste det også frem tiltak for å unngå den. Blant annet ble det en utbredt praksis å importere kjøretøy som ordinære personbiler for å fjerne seter og bygge dem om med én gang de ankom amerikansk jord, og dermed unngå tollen, ifølge Washington Post.

Japanske selskap som Toyota og Izuzu fant senere ut at det var mest kostnadseffektivt å etablere produksjon i USA. Det la ytterligere press på amerikanske bilprodusenter, blant annet i bilbyen Detroit.

USAs president har lovet å kjempe for den amerikanske bilindustrien. Her trer han inn i en Chevrolet under valgkampen i 2016.
USAs president har lovet å kjempe for den amerikanske bilindustrien. Her trer han inn i en Chevrolet under valgkampen i 2016. (Foto: Drew Angerer/Getty Images)

Løsningen for produsenter for General Motors og Chrystler, som sammen med Ford utgjør de såkalt «tre store» av amerikanske bilprodusenter, var å øke importen fra medlemslandene i handelsavtalen Nafta, ettersom disse var unntatt kyllingtollen.

Likevel har stadig økende konkurranse gjort forholdene krevende.

– Markedsandelen til «de tre store» har falt fra om lag 90 prosent på 70-tallet til rundt 50 prosent i dag, og mye er importert utenfra, sier Scott.

«En øm tå»

Ettersom dagens avtale mellom EU og USA skal ta for seg industriprodukter utenfor bilsektoren, er det uvisst hvordan denne industrien rammes. LSE-professor Iain Begg sa til DN nylig at Trump neppe ikke ville gi for mange løfter om en industri han ha lovet å beskytte.

NUPI-forsker Arne Melchior mener mønsteret om å slå ring rundt bilindustrien er gjenkjennelig.

– Alle land har sine kjepphester i handelsforhandlinger, der lastebilproduksjonen har vært en øm tå for amerikanerne. Denne tollen har de kjempet for å opprettholde siden 60-tallet, siden light trucks har en større markedsandel i USA enn noen andre steder, sier Melchior.

Foreløpig er det inngått «våpenhvile» i handelskrigen med EU. Melchior tror en ny opptrapping av importen på biler ville skape rabalder, men at USA heller ikke gjør seg selv en tjeneste ved å innføre toll på enkelte bildeler.

– Bilindustrien er blitt betydelig internasjonalisert siden tollen ble innført, der bildeler produseres på tvers av landegrensene. Derfor kan en tollegging av bildeler også ramme USA hardt, og da risikerer de å skyte seg selv i foten, sier Melchior.(Vilkår)

Elbilen som skal erstatte din konvensjonelle bil
Det norske markedet skriker etter elbiler med lang rekkevidde. Her er den de skriker høyest etter.
02:33
Publisert: