– Det som står for tur nå, er en fornyelse av ungdomsskolen. Den må i like stor grad oppfordre til å gå yrkesfag som studiespesialisering. Slik er det ikke i dag, sier Marit Arnstad.

Mangelen på fagarbeidere har vært en årelang utfordring og debattema, med rapporter om at Norge trenger 100.000 flere av dem i 2030. Samtidig kommer det hvert år over 15.000 arbeidsinnvandrere til landet.

– Du må starte i begynnelsen av skoleløpet hvis du skal oppmuntre en ny generasjon ungdommer til å bli fagarbeidere i Norge. Altfor mange er av den oppfatning at du må inn på et universitet for å få en skikkelig utdannelse, sier Sp-toppen.

Mer enn basisfag

Ifølge Arnstad har teori i altfor mange år gått på bekostning av praktisk interesse. Hun vil til livs tankegangen som hun mener er blitt fulgt de siste tiårene om basisfagene norsk, engelsk og matematikk som de eneste saliggjørende for norsk ungdom.

– Jeg er redd for at det ikke lenger ses på som verdifullt å ha et praktisk yrke med en yrkesnær utdannelse. Vi har for mange akademikere og for få fagfolk i Norge. Det må verdsettes helt fra barneskolen å ta praktiske fag, sier hun.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) reagerer kraftig på en av Arnstads påstander.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) reagerer på Marit Arnstads uttalelser.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) reagerer på Marit Arnstads uttalelser. (Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

– Jeg er dypt uenig med Arnstad i at vi har for mange akademikere. Andelen med høyere utdannelse i Norge ligger på 33 prosent. Snittet i OECD-landene er 32 prosent. Dette er nok et eksempel på at Senterpartiet setter folk opp mot hverandre. Hvis det ikke er by mot land, så er det nå akademikere mot fagfolk. Det går an å ha to tanker i hodet samtidig, sier Asheim.

Som mamma under skoleløpet til sønnen la Marit Arnstad merke til en statusforskjell mellom elevene.

– Som forelder ser du allerede på slutten av grunnskolen hvem som egentlig har mest lyst til å arbeide med hendene og som ikke passer inn i den teoretiske skolehverdagen. Istedenfor at de blir oppmuntret og får en selvtillit på at de kan velge en praktisk utdannelse, blir de oppfordret til å ta et halvår eller et år ekstra for å bli sånn som de andre, de som skal inn på studiespesialisering, sier Arnstad.

– Det slo meg sterkt da jeg fulgte sønnen min, det sitter i meg ennå, hvordan ungdomsskolen brøt ned selvfølelsen til ungdommene som ikke var teoretisk skoleflinke, legger hun til.

Arbeidsinnvandring vanskelig

Arnstad mener det er viktigere å diskutere hva som skal til for å motivere norsk ungdom enn å begrense arbeidsinnvandringen.

– I noen lokalsamfunn kunne vi ikke klart oss uten, og de bidrar positivt, mens vi for eksempel i byggebransjen i Oslo ser hvordan lønnsnivået presses ned og statusen går ned. Vi må diskutere problemet uten å si ja eller nei til arbeidsinnvandring og bestemme oss for at vi ikke kan bli et samfunn der det ikke er attraktivt å ha en praktisk jobb.

Ifølge Arnstad tåler landet arbeidsinnvandringen så lenge vi har en kritisk masse av norske arbeidstagere i de samme praktiske yrkene arbeidsinnvandrere søker seg til.

– Det er når det blir for mange arbeidsinnvandrere i enkeltbransjer det er fare for den negative spiralen av konkurranse på lønn og dårligere arbeidsvilkår. Da vil ikke norsk ungdom ønske seg dit. I disse bransjene trenger vi en kontrollert arbeidsinnvandring.

Må ha reelle jobbmuligheter

Arnstad vil styrke fagskolene for de gode, brede praktiske utdannelsene og unngå at det opprettes for mange linjer som er for spesielt interesserte. Hun oppfordrer høyskolene og universitetene til å tenke gjennom hvordan de kan unngå å opprette linjer som ikke gir reelle jobbmuligheter.

– Vi burde kanskje stille flere betingelser, men vi må være forsiktige med å utfordre selvstyret til de enkelte høgskolene og universitetene. Vi kan ikke detaljstyre dem.

Arnstad vil også diskutere den økte teoretiseringen i de høyere utdannelsene.

– Vi må bestemme oss for hva vi vil med profesjonsutdannelsene og si at de er verdifulle i seg selv uten at det forventes at alle skal ta en master. Det viktigste for mange er en solid treårig utdannelse for å jobbe i helsevesenet, oppvekst, rus, barnevern og beredskap. Det er også viktigere å få flere lærere ut i skolen enn at stadig flere av dem skal ta doktorgrad.

Likestillingsproblem

Arnstad mener nedprioriteringen av praktiske ferdigheter også handler om likestilling.

– Vi har en skole som ikke favner guttene godt nok, som premierer prestasjon på en måte som gjør at mange gutter med faller utenfor. Samtidig kan det også være tøft for jentene å stå i prestasjonspresset.

– Er ikke faren med å skille tidligere mellom skoleflinke og praktisk interesserte at vi går tilbake til den tiden da man på et tidlig tidspunkt gir opp de som sliter med basisfagene?

– Det er en reell utfordring. Ungdommer forandrer seg, og du må ikke låse dem fast for tidlig i en bås. Men min innvending til det er at ungdomsskolen i dag fratar praktisk orienterte elever selvfølelsen. De må få et bedre tilbud enn i dag.

Ikke for mange

Forsknings- og høyere utdanningsminister Asheim deler Arnstads bekymring for antallet fagarbeidere.

– Nettopp derfor har regjeringen prioritert yrkesfagene. De siste årene har rundt halvparten søkt seg til en yrkesfaglig utdannelse, i år 1000 flere enn på studiespesialiserende. Problemet er at altfor få fullfører. På yrkesfag fullfører i underkant syv av ti. Like viktig som at flere fortsetter å søke er at vi klarer å hjelpe de som starter til å få et fagbrev i hånden når de skal være ferdig, sier han.

Asheim vil som Arnstad styrke fagskolene.

– Veksten i antallet studenter ved fagskolene de siste ni årene har vært 53 prosent mot 27 prosent ved universitetene og høyskolene. Det har vært villet politikk fra regjeringens side nettopp for å utdanne flere fagarbeidere, sier Asheim.

Men han stusser over Arnstads utfall mot kunnskapsløftet.

– Det er en merkelig tilnærming fra Arnstad å si at det å ha grunnleggende ferdigheter i norsk, engelsk og matte står i motsetning til å velge yrkesfag og bli fagarbeider. Disse basisfagene er viktige fordi de er forutsetningen for å lære og fordype seg i det man vil. Det er ikke mulig å få et fagbrev uten å kunne lese, skrive og regne skikkelig, sier Asheim. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.