– Vi har ingen indikasjoner om direkte trusler mot norske olje- og gassinstallasjoner, sa statsminister Jonas Gahr Støre. Han la til at sikkerhetsnivået ved installasjonene nå er høyt, og blitt ytterligere styrket i samarbeid med selskapene som opererer dem.

Gahr Støre har fredag vært i kontakt med Tysklands rikskansler Olaf Scholz, samt Danmarks statsminister Mette Frederiksen og Sveriges statsminister Magdalena Andersson, og de tre sistnevntes respektive land har startet en felles etterforskning av eksplosjonene ved Nord Stream 1 og 2.

Gahr Støre opplyste at Norge har stilt sin ekspertise til rådighet, og også at det er takket ja til utenlandsk tilstedeværelse i norsk sektor.

– Vi er i dialog med våre allierte for å øke tilstedeværelsen i norsk sektor og har takket ja til bidrag fra Tyskland, Frankrike og Storbritannia, sa Gahr Støre

– Nato, EU og Norden står samlet, la han til.

Tidligere fredag har blant annet Forsvaret meldt at det skal øke tilstedeværelsen blant norske olje- og gassinstallasjoner, og Avisa Nordhordland melder at politiet etterforsker en mulig drone-observasjon ved forsyningsbasen ved Mongstad natt til fredag.

Regjeringen har også gitt beskjed om at den skal styrke beredskapen og kontrollen ved den norsk-russiske grensen som svar på økt risiko for ulovlig grensepassering, og Aftenposten har meldt at Stortinget har avholdt tre hemmelige krisemøter bare denne uken.

Fredag har også Jonas Gahr Støre og Nato-sjef Jens Stoltenberg snakket sammen, om nettopp sabotasjen ved Nord Stream 1 og 2.

Etterforsker droneobservasjoner

Det er fra før av kjent at politiet etterforsker droneobservasjoner som er gjort ved norske installasjoner den siste tiden. Petroleumstilsynet sendte for noen dager siden brev til selskapene og relevante myndigheter der de ba om større årvåkenhet rundt slike hendelser, etter at tilsynet har fått inn flere meldinger som slike observasjoner.

Støre sa onsdag at det er snakk om droner i ulike størrelser, og at det har vært «unormalt høy» aktivitet i Nordsjøen den siste tiden, spesielt denne måneden.

Fordømmer Russlands annektering

Fredag har også Putin og Russland formelt erklært at de ukrainske områdene Donetsk, Luhansk, Kherson og Zaporizjzja nå tilhører Russland.

I de aktuelle regionene ble det holdt såkalte folkeavstemninger om innlemmelse i Russland fra 23. til 27. september. Ifølge de offisielle resultatene ble det stort flertall for innlemmelse – men avstemningene blir internasjonalt betraktet som alt annet enn frie og rettferdige.

Donetsk og Luhansk har vært inntatt av separatister med støtte fra Russland siden 2014. De anerkjennes av Russland som selvstendige folkerepublikker. Verdenssamfunnet anser alle de okkuperte områdene som del av Ukraina.

Annekteringene er blitt møtt med bred internasjonal fordømmelse, blant annet fra Norges utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) og FNs generalsekretær António Guterres.

– Annekteringen av de fire regionene Donetsk, Luhansk, Kherson og Zaporizjzja er uten legitimitet. De såkalte folkeavstemningene er gjennomført under militær okkupasjon og er i strid med folkeretten, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) fredag.

– Norge fordømmer Russland innlemmelse av de fire regionene på det sterkeste, la han til.

Russland har på sin side gjort det klart at de vil regne angrep på de annekterte ukrainske regionene som angrep på Russland.

Annekteringen har USA besvart med å varsle nye, omfattende sanksjoner rettet mot Russland. Biden og USA fordømmer også annekteringen, og kaller det et brudd på folkeretten, FN-pakten og «forakt for fredelige nasjoner».

– Vi vil fortsette å støtte Ukrainas innsats for å gjenvinne kontroll over sitt territorium ved å styrke båndene militært og diplomatisk, sa Biden.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.