– Med de norske reglene ville hverken Microsofts Bill Gates, Facebooks Mark Zuckerberg eller Steve Jobs i Apple fått tillatelse til å jobbe her, sier gründer Daniel R. Döderlein.

Hans ønske om å ha programmerer Erik Melton (22) fra Canada i staben sier norsk myndigheter nei til.

Problemet er arbeidstillatelsen til personer fra utsiden av EU/EØS-området.

Dette går greit for fagfolk det er mangel på her – for eksempel kokk til Kina-restauranten og andre spesialiteter. I alt fikk 3771 personer ifølge Utlendingsdirektoratet (UDI) ja i fjor.

Programmerere er noe annet. Her er hovedkravet fullført utdannelse fra universitet eller høyskole, minst bachelorgrad. Erik Melton fullførte 60 prosent av en bachelor på University of California (UCLA) før arbeidslivet tok ham.

Ifølge publiserte biografier droppet Steve Jobs ut av Reed College etter ett semester, Bill Gates og Mark Zuckerberg fra Harvard i sine andre år. De to siste er riktignok tilkjent æres-grader ved dette prestisjeuniversitetet mange år senere.

Trenger spisskompetanse

Daniel Döderlein er seriegründer bak i alt 12 selskaper med varierende suksess i Norge. Nå leder han Auka as, der 40 mennesker av 19 nasjonaliteter utvikler it for finansielle tjenester fra lokaler sentralt i Oslo.

– Vi var pionerer på å utvikle mobilbetaling, sier Döderlein.

Hans løsninger er internasjonalt lisensiert. Først kjøpte Sparebank 1 løsningene. Etter videre kjøp inngikk teknologien i Vipps, som nå 70 prosent av alle nordmenn bruker. Firmaet har marked og avtaler i utlandet.

Spisskompetanse på den spesielle programmering Döderlein trenger er knapp, internasjonalt etterspurt og dyr. Auka fant Erik Melton og tok ham til Norge. Nå er han ute av landet.

Regelverket som gjør at Melton ikke får arbeidstillatelse gir riktignok noe rom for skjønn:

Da kreves «spesielle kvalifikasjoner gjennom lang yrkeserfaring, eventuelt i kombinasjon med kurs og lignende. Det skal svært mye til å få tillatelse i slike saker», skriver UDI til DN.

Daniel Döderlein sier han forstår at det er politisk flertall for å begrense innvandring til Norge, og at det må finnes regler.

– Det jeg reagerer på er skjønnsutøvelsen. Det er vanskelig å se hvordan en UDI-byråkrat kan ha innsikt til å avgjøre en sak som denne, sier Döderlein.

Han mener praksisen bygger barrierer mot å utvikle nyskapende næring med jobber og eksportpotensiale her i Norge.

– Risikerer vi ikke da at det flommer inn indiske it-folk med lavere betaling. Kan ikke «fjernarbeid» være en løsning?

– Det bør legges vekt på min vurdering som arbeidsgiver – at jeg er villig til å ta inn folk med spesielle kvalifikasjoner på konkurransedyktige vilkår. Fjernarbeid – nei, det er vår erfaring at det er avgjørende i utviklingsarbeid at folk sitter sammen, tegner på samme tavle og kaster ideer frem og tilbake der og da, sier Daniel Döderlein.

Kjent problemstilling

– Problemstillingen om arbeidstillatelse for utlendinger er velkjent for oss. Våre advokater har bistått flere medlemsbedrifter i slike saker, sier Kjetil Thorvik Brun, direktør for næringspolitikk og samfunnskontakt i NHO-landsforeningen Abelia.

Foreningen organiserer it-næringens bedrifter.

– I Norge har vi prekære problemer med å rekruttere spisskompetanse i typer it-teknologi. Svaret er heller ikke å rekruttere fra EU. Der er bildet det samme – der mangler de en halv til trekvart million slike folk. Det er utenfor EU personene finnes, sier han.

Brun sier Abelias holdning er som Döderleins – at det er bedriftene som ønsker å rekruttere som må få avgjøre om kompetansekrav for å få arbeide i Norge er oppfylt.

Döderlein har allerede fått napp hos Terje Breivik, Venstres nestleder, parlamentariske leder og talsmann på feltet og medlem av Stortingets arbeids- og sosialkomité.

– Jeg vil ta opp saken på kommende fraksjonsmøte i komiteen for å drøfte spørsmålene.

– Vi kan ikke ha regler og praksis som bremser utvikling av ny og innovativ næring i Norge. Derfor må vi få dette vurdert, sier Breivik.

Mannen det strides om – Erik Melton – vil gjerne tilbake til Norge, men arbeider nå for Auka as i Kroatia.

– Utenom Schengen-området kan jeg nemlig jobbe – i alle fall 90 dager av gangen, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.