Dermed vil det bli færre kilometer vei hvor huller og spor dekkes kommende år.

I budsjettavtalen for 2019 tas bevilgninger til vedlikehold av veidekke ned med 100 millioner kroner fra regjeringens opprinnelig foreslåtte 960 millioner. Ett år tilbake var tilsvarende kutt på 200 millioner kroner.

Dette betyr at de rundt 1250 millioner kroner som ifølge veivesenet ble brukt til slikt vedlikehold i 2017 vil krympe til 860 millioner neste år.

Dyrere

Statens vegvesen venter at andelen av veinettet som tilfredsstiller kravene til spor og jevnhet vil gå noe ned i 2019.

At kontraktene på legging av asfaltdekke ifølge etaten er blitt 11 prosent dyrere i gjennomsnitt fra 2017 til 2018, bidrar ekstra. Årsaken er høyere oljepris.

Det knipes også på andre bevilgninger på veisektoren etter budsjettforhandlingene. Skarvbergtunnelsen i Finnmark og E16 Filefjell tas ned med til sammen nær 150 millioner kroner.

Tar mer

På mer enn 140 budsjettposter økes bevilgningene med til sammen nær fire milliarder kroner etter forhandlingene mellom KrF og regjeringen. Økt barnetrygd med én milliard er største enkeltpost.

Blant motpostene er økt utbytte fra statsselskapene av de største. Investeringsfondet Argentum skal bidra mest. I oktober foreslo regjeringen 500 millioner kroner i utbytte for 2019. I forhandlingene med KrF denne uken ble utbyttekravet økt til én milliard kroner.

Ekstra penger fra Argentum er nærmest blitt rutine i borgerlige budsjettforhandlinger: Siden 2014 er hvert år endt med å ta mer enn regjeringen foreslo. Rekorden var utbyttet for 2016, utbetalt i 2017. Da la politikerne på fra regjeringens foreslåtte 250 til 800 millioner kroner.

Staten skal dessuten selge mer: Inntekt på salg av CO2-kvoter er skrevet opp 438 millioner kroner på en antagelse om høyere kvotepris. Regjeringens 6,7 inntektsmilliarder stiger da til 7,1 milliarder kroner.

Kreativt

2019-budsjettets økte anslag suppleres av utgiftskutt som risikerer å bli kalt «kreative».

Blant annet skal det spares inn 300 millioner kroner på utgiftene til den såkalte nettolønnsordningen i 2019. Dette er et system for å refundere skatt slik at sysselsetting av norske sjøfolk stimuleres. Det er imidlertid ikke planlagt å stramme inn på ordningen.

Regjeringspartiet Venstre bekrefter at spare-grepet er rent teknisk.

De 300 millionene «spares» ved å flytte utbetalingen for siste termin i 2019 så vidt over årsskiftet til 2000.

– Heldigvis rammes ingen sjøfolk, sier Håvard Sandvik i Venstres stortingssekretariat.

DN-kommentator Terje Erikstad: -Det er ikke nok idioter der ute. Derfor vil kryptogalskapen ta slutt
Men den etterlater seg noe meget spennende.
01:49 Min
Publisert:

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.