Etter å ha forhandlet i litt over to uker, kom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og KrF til enighet om neste års statsbudsjett onsdag ettermiddag.
– Vi er enige, kunne finanskomiteens leder Nikolai Astrup tydelig tilfreds erklære da budsjettpartnerne trådte ut av statsrådssalen på Stortinget etter et kort møte.
Det flyttes på rundt 5 milliarder kroner i budsjettavtalen, etter det NTB erfarer. Tallet som presenteres av partene vil ligge høyere, på rundt 7 milliarder kroner, men det er fordi kostnaden på en del av tiltakene ikke får helårsvirkning før i 2019, melder TV 2.
Fjerner maskinskatten
De finanspolitiske talspersonene i de fire partiene ga alle uttrykk for å være fornøyde da de møtte pressen for å presentere avtalen onsdag kveld.
– Vi er fornøyde, spesielt med å få fjernet skatten på maskinene. Vi er også veldig glade for å ha fått gjennomslag for å gjøre det vanskeligere for kommunene å innføre eiendomsskatt på hus og hytter, for vi ønsker ikke å skattlegge dette så sterkt som tidligere, sa Frps finanspolitiske talsperson Helge André Njåstad.
Maskinskatten blir fjernet, men det er enighet om flere kompenserende tiltak for kommunene som rammes av skattekuttet. Regjeringen har anslått inntektstapet til 1,2 milliarder kroner for kommunene, og det er særlig kommuner med store industribedrifter som rammes.
– Rausere
Venstres finanspolitiske talsperson Terje Breivik mener vi får et grønnere, rausere og mer fremtidsrettet budsjett. Han trekker blant annet frem flere lade- og hydrogenstasjoner og forsterket satsing på tog- og kollektivtrafikk.
Venstre og KrF fikk også gjennomslag for å øke antallet kvoteflyktninger. Høyre og Frp foreslo at Norge skulle ta imot 1.120 flyktninger neste år, men i avtalen er partene enige om et antall på 2.120
– Vi nesten dobler antall kvoteflyktninger. Det gjør at Norge tar et større internasjonalt ansvar, sier Breivik.
Lærernorm
KrFs finanspolitiske talsperson Kjell Ingolf Ropstad (KrF) er også tydelig fornøyd med avtalen. Han beklaget seg over at han ikke hadde mer tid til rådighet under pressekonferansen til å utbrodere hvilke gjennomslag partiet hadde fått.
Den kanskje viktigste seieren for KrF er kravet om å innføre en maksgrense for antall elever per lærer i grunnskolen, en såkalt lærernorm.
– Fra høsten 2018 får kommunene et krav om at på skolenivå så skal det være én lærer per 16. elev i 1.–4. klasse, og én lærer per 20. elev i 5.–10. klasse. Så strammes enda mer til i 2019 sånn at det blir 15. elever per lærer i 1.–4. klasse, sa Ropstad.
Han trakk også frem at det innføres en mer fleksibel kontantstøtteordning, og at de har fått «store gjennomslag» for frivilligheten, folkehøgskolene og kirken.
Tesla-avgift vrakes
En annen høyt prioritert sak for KrF har vært å endre på pleiepengeordningen, noe partiet skal ha fått gehør for, erfarer TV 2. Dermed vil foreldre som pleier sykt barn, likevel ikke få inntekten kuttet til 66 prosent etter fem år.
Venstre har ifølge TV 2 fått gjennomslag for en påplussing til vedlikehold på jernbanen på 400–500 millioner kroner, samt å øke antall ikt studieplasser med 500.
Den mye omtalte Tesla-avgiften vrakes også, etter det NTB erfarer. Avgiften skulle beregnes ut ifra bilens vekt og ville derfor ramme de tyngste og mest kostbare elbilene. Både KrF og Venstre kritiserte forslaget til avgift da budsjettforslaget ble lagt frem.
Det blir ikke kutt i tilskuddene til frivillige organisasjoner, og Venstre har fått gjennomslag for å opprette to nye enheter i dyrepolitiet, melder TV 2.
Godteriavgift
For å finansiere partienes hjertesaker, økes sparekravet for offentlig sektor, ifølge NRK. I utgangspunktet foreslo regjeringen at effektiviseringskravet for staten skulle være på 0,5 prosent, men kravet skjerpes nå til 0,7 prosent.
De fire partiene henter også penger ved å gjøre brus og godteri dyrere. I stedet for å øke momsen, slik KrF opprinnelig ønsket, vil partene øke avgifter på sukker og kullsyre, ifølge TV 2.(Vilkår)
