Det høyrepopulistiske, nederlandske partiet PVV, ledet av den kontroversielle politikeren Geert Wilders, gjorde et langt dårligere valg enn meningsmålinger tilsa for bare få uker siden. 

På det meste hadde PVV en oppslutning tilsvarende 35 seter i parlamentet, men etter at nær alle stemmene er talt opp etter onsdagens valg ligger partiet an til å få 20 seter.

Debatter og Tyrkia

Wilders har lovet en populistisk revolusjon, og hans skepsis til innvandrere og EU ga høy oppslutning, noe som i sin tur førte til frykt for EUs fremtid.

Historieforsker Jouke Turpijn ved Universitetet i Amsterdam.  
Historieforsker Jouke Turpijn ved Universitetet i Amsterdam.   (Foto: Universiteit van Amsterdam)

Etter en rekke TV-sendte debatter mellom Wilders og den sittende statsministeren Mark Rutte fra sentrum-høyrepartiet VVD begynte Wilders' PVVs popularitet å falle. 

Den høyprofilerte diplomatiske konflikten mellom Nederland og Tyrkia, som Rutte sto i spissen for, bidro også til økt oppslutning for VVD. 

– Velgerne flyktet fra Wilders fordi han nesten ikke syntes offentlig under valgkampen, og nesten ikke deltok i debatter. Å stoppe den tyrkiske ministeren var en stor suksess for VVD. Partiet sto frem og tok handling, mens Wilders sto på sidelinjen, sier historieforskeren Jouke Turpijn ved Universitetet i Amsterdam til DN.

Konflikten mellom de to landene begynte etter at den tyrkiske ministeren Fatma Kaya ble bortvist fra et valgkamparrangement for tyrkere i den nederlandske byen Rotterdam. Hun skulle holde en appell til støtte for grunnlovsreformer i Tyrkia, som vil gi den sittende presidenten Recep Erdogan mer makt. Rutte og nederlandske myndigheter mente arrangementet ville vært uansvarlig å gjennomføre.

Kommet for å bli

Da han avga sin stemme onsdag sa Wilders at han så på valget som en seier uansett.

– Det ville ikke være en fiasko, fordi jeg tror vi har satt vårt spor på valget så langt. Alle snakker om temaene vi har hatt og vi har ikke hatt så mye makt på fem år, men vår innflytelse økte for hver dag, sa han til tv-kanalen ITV.

Turpijn tror Wilders og hans populistiske meningsfeller vil utgjøre en betydelig del av det nederlandske politiske landskapet i lang tid fremover.

– Dette valget er en seier for Wilders, men ikke en stor en. Hvis du ser på valgresultatet fra et historisk perspektiv virker det som om populisme er blitt en stabil faktor i nederlandsk politisk kultur, sier Turpijn, og viser til populismefremveksten siden valget i 2002, som fant sted i kjølvannet av at den fremtredende høyrepopulisten Pim Fortuyn ble skutt og drept.

Skyr Wilders

Rutte ligger nå an til å lede an i koalisjonssamtaler for å danne regjering. Wilders og PVV har åpnet for å delta i koalisjoner med andre partier, men alle de nederlandske partiene har enn så lenge nektet for å ville være med på dette.

De partiene som har gjort det best i valget utenom VVD er Grønne Venstre – Groenlinks – som mer enn firedobler antall seter til 14 i det nederlandske parlamentet etter valget og Kristendemokratisk Appell (CDA) og Demokratene 66, som ligger an til å bli de delt tredje største partiene med 19 seter hver.

Selv om internasjonale gratulasjoner har haglet inn og europeiske finansmarkeder tok et lettelsens sukk da det ble klart at Wilders ville tape – er det én krise i nederlandsk politikk mange overser.

Knusende nederlag for arbeiderpartiet

Det nederlandske arbeiderpartiet (PvdA) gikk fra 38 seter i parlamentet til en oppslutning som nå ligger på et nivå som tilsvarer ni seter. Det er et historisk dårlig valgresultat for partiet, og Turpijn sammenligner det med at det norske Arbeiderpartiet «plutselig skulle forsvinne».

– Dette er det største tapet noensinne, uansett parti, siden annen verdenskrig. PvdA betalte prisen for å styre landet sammen med VVD. Det er en gigantisk utvikling og kan sammenlignes med at det norske arbeiderpartiet plutselig skulle forsvinne, sier Turpijn.

Det nederlandske arbeiderpartiet har i mange år vært en del av de store partiene i landet. Turpijn forklarer det spektakulære fallet med at PvdA oppga for mange av sine kjernesaker i regjering med Rutte uten å kommunisere det godt nok med velgerne sine i valget. 

Mange av partiets velgere gikk over til det sosialistiske Grønne Venstre, som drev en ungdommelig og aktiv kampanje med bredt nedslagsfelt. Turpijn tror VVD vil forsøke å danne en koalisjonsregjering sammen med CDA og D66, som til sammen sitter på 71 av de 75 setene som kreves for å danne regjering.

Derfor reiser norske mediesjefer til Austin igjen og igjen og igjen
Denne uken har en rekke norske medie-topper vært på teknologimessen South by Southwest i Texas.
02:24
Publisert: