Jeg drakk nettopp kaffe med Michael Mauer, Porsches designoverhode siden 2004. «Et Porsche-ansikt kler ikke grill», sa han, og tok en slurk.
Nå, et par måneder senere, ser vi bilder av nye Panamera med like stort luftinntak som Peugeots åpne kjeft, kalt «løvegapet».
Se bildeserie:
Familietraktor. Det er ikke første gang Porsche viser humoristisk sans. Den forrige spøken heter Cayenne. Porsche-entusiaster trodde ikke sine egne øyne da de våknet opp en vakker dag i 2002 og forsto at sportsbilfabrikken skulle bygge en traktor til familiebruk. Porsche AG, med base i Zuffenhausen, har aldri ledd så godt og tjent så raske penger.
Når jeg nå får kaffen i vrangstrupen av bildene av nye Panamera, er det ikke ene og alene på grunn av at designen ser ut som en stasjonsvognsutgave av klassikeren 911. Eller en XL-kropp som blir tvunget til å tre på seg en kjole i størrelse Small.
Nei, det som er nifst er at Panamera er et tegn i tiden. Hver gang Porsche har lansert nyheter, har de blitt symboler på livsstil.
Retrocayenne. Det allerede nevnte eksempelet Cayenne er det mest nærliggende: For hvilken bil karakteriserer epoken som er over bedre Porsches svar på suv-interessen? Porsche Cayenne forblir den mest diskuterte, forhatte og elskede bilen fra disse årene da Bush herjet med verden og vi ble nærsynte investorer i designerklær og shabby chic-møbler. Cayenne er 2000-tallets raskeste handlevogn, og definerte en epoke med høyt forbruk. Derfor er Cayenne allerede retro. Finanskrisen og valget av Obama har gjort den til en antikvitet i turbo-fart.
Det er derfor jeg ikke helt fatter designen til Panamera her jeg sitter nå: Ingen kan spå fremtiden, bortsett fra at denne bilen kommer til å følge oss i minst seks år. Panamera er som en gave du åpner, og som du først senere vil forstå meningen ved. Cayenne var jo meningsløshet satt i produksjon: Dét kan jeg forholde meg til.
Se bildeserie:
Cat woman. Et bevis på at Panamera vil prege oss alle, er engasjementet til bloggere på nettet, og dét bare timer etter at de offisielle bildene er sluppet. En av dem mener at designen er en 911 med to ekstra dører, og spør så: Hva skal Cat Woman med fire bryster? Svaret ligger hos Sultanen av Brunei, som rett som det er får en karosserimaker til å bygge om en Ferrari til en stasjonsvogn. Men beklager Sultan, med Panamera går det inflasjon i det eksentriske: Slikt skjer for eksempel om du parer en gepard med en puddel og får stor avkastning.
Citroëns padde. Panamera mangler derfor ikke originalitet. I så måte mistenker jeg designerne hos Porsche for å ha kastet mer enn ett blikk på de mest originale klassikeren av dem alle, Citroën DS, som flere ganger er blitt kåret til forrige århundres viktigste bildesign. Ved lanseringen i 1955 skrev journalister at de aerodynamiske formene var 20 år forut for sin tid, men de tok altså feil: Snart 54 år etter viser altså Porsche den hittil nærmeste tolkningen av den franske UFO-en. Så fremtidsrettet var Citroënen, at ingen har våget dette før Porsche.
Krokete rygg. Sammenligningen mellom DS og Panamera er derfor et aldri så lite kompliment. Bare synd da at der kroppen til DS av filosofen Roland Barthes ble beskrevet som «Jesu’ klede, uten synlige sømmer », er Panameras ytre fullt av «fine linjer» (les: rynker). Hvis du ser på bildet der bilen vises forfra og legger en finger over de to strekene på panseret, oppdager du hvor mye bedre ansiktet ser ut uten. Og hvorfor må stjerten være en støtfanger? Koreanerne greier å integrere slikt bedre. Pukkelryggen finner du bare maken til hos Chrysler Crossfire.
På grunn av tidlige rynker er det en viss mulighet for at Panamera vil eldes raskt. Samtidig lover jeg å lære å like den mer og mer, mest fordi jeg vil unngå å hate tiden vi lever i.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.