Metamorfosen

Hverken på ut- eller innsiden er den tidligere så trauste, men barske suv-en Nissan X-Trail til å kjenne igjen. Den kantete og boksede formen er forlatt til fordel for avrundede, myke former. Spillopper som ekstralys oppe i takrailsene er forlatt sammen med den litt tømmerhuggeraktige utstrålingen den forrige generasjonen utstrålte. Til forveksling er nye X-trail svært lik den nye utgaven av lillebror Qashqai som kom tidligere i år. Noe som ikke er noen tilfeldighet.

Qashqai har dominert markedet i klassen under, derfor er det ikke underlig at Nissan prøver å ta en større andel av markedet i klassen for kompaktsuver, der X-trail naturlig hører hjemme.

I denne klassen er det stor konkurranse fra en mengde biler som ikke har noe å skamme seg over. Siden den kom, har Mazda CX-5 vært den dominerende bilen, og kanskje den beste i denne klassen.

Den umiddelbare faren ved å forlate det røffe særpreget som forrige generasjon hadde, er at bilen mister identitet og forsvinner i mengden av mer eller mindre intetsigende suv-er. Kanskje følger Nissan med i timen ved å bytte ut den firkantede terrengbilformen. Skammelig nok kommer den til og med som ren forhjulsdreven utgave. Fy! Samtidig rettes blikket vekk fra kapabel firehjulsdrift og fremkommelighet til sikkerhet og familievennlighet. Det er så man aner en forretningsmessig bit bak det hele. For den nye X-trail har store sko å fylle, ikke bare skal den ta over etter forrige X-trail, men den skal erstatte også Qashqai +2, ettersom lillebroren ikke lenger kommer med syv seter. Ser man på utseendet, er det kanskje mer slik at det er X-trail som har forsvunnet, og at dette er en Qashqai +2, men forretningsmessig ville ikke det vært smart. En klasse opp betyr at du kan jekke opp prisen noen hakk.

Glem navnekrangler, for uansett hvem den erstatter, er X-Trail en svært kapabel bil. Den er flere hakk større enn Qashqai. Til tross for at plattformen er den samme, er bilen nesten 27 centimeter lengre, to centimeter bredere og ti centimeter høyere.

Utstyrsmessig står den ikke tilbake for konkurrentene i denne prisklassen, med unntak av fravær av kombinasjonen firehjulsdrift og automatgir. Materialkvaliteten er merkbart forbedret fra forrige forsøk, og vi liker godt Nissans 360 graders overvåkningskamera som gjør lukeparkeringer lekende lett.

Under panseret på DNs testbil sitter den samme dieselmotoren som i lillebror, en 1,6-liters diesel på 130 hestekrefter og 320 newtonmeter i dreiemoment. Sammenlignet med arbeidshesten som satt i forrige generasjon, kan den nye motoren føles noe spinklere og svakere. En Mazda med 20 hester mer slipper ut mindre CO2.

På veien har X-trail de samme fine kjøreegenskapene som lillebror Qashqai. Man kjenner at den er hakket større, men bilen ligger fint på veien og kjører godt. Litt overraskende er at en noe påtrengende veistøy på landeveien.

Ser man bort fra at vi kunne ønsket oss noe mer krefter, er X-trail er habil folkelig kompaktsuv.

Særpreget den har mistet, gjør den mer spiselig for flere. Men enkelte vil nok savne tiden da den var en suv med, nettopp, særpreg.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.