Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Kjersti Walter, her med barna Marte (3) og Petter (6), har flyttet tilbake til Rollag etter mange år i byen. Boligmarkedet i kommunen er dårlig utviklet, så familien må betale høyere boliglånsrente enn låntagere i mer sentrale strøk. Foto: Fartein Rudjord
Kjersti Walter, her med barna Marte (3) og Petter (6), har flyttet tilbake til Rollag etter mange år i byen. Boligmarkedet i kommunen er dårlig utviklet, så familien må betale høyere boliglånsrente enn låntagere i mer sentrale strøk. Foto: Fartein Rudjord les mer

Økonomi

Betaler dyrt for labert boligmarked

Hvor du bor i landet avgjør hvor lav lånerente du får i banken.
Interaktiv grafikk: Sjekk din kommune

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Kjersti Walter bygde drømmehuset på hjemstedet Rollag, men vil aldri få igjen det det kostet å bygge huset. Eiendomsmarkedet der hun bor, er for labert.

Slik rangeres boligmarkedet

  • Eiendomsverdi eies av norske banker og tilbyr databaser med informasjon om eiendommer og markeder.
  • Blant produktene er en vurdering av lokale boligmarkeder, der den enkelte kommunes boligmarked får poeng basert på antall boliger, befolkningsfaktorer, omsetningsvolum, prisnivå, omsetningstid og budaktiviteten.
  • Totalpoengsummen varierer fra null til 20, og kan brukes av banker for å vurdere hvor sikker man kan være på å få solgt og til forventet pris. Økt usikkerhet gir vanligvis høyere rente.
Vis mer
– Vi har ikke råd til å selge eller skille oss, sier Walter.

Rollag ligger en kjøretur opp den vakre Numedalen, tre kvarter unna Kongsberg. Det er stigende boligpriser i Kongsberg, men kvadratmeterprisen i Rollag tør ingen av de DN møter å gjette på.

Slik usikkerhet koster lånekunder dyrt, viser over 3300 renterapporter DN har mottatt fra lesere.

I snitt koster det over 6000 kroner ekstra i året å låne én million hvis du bor i et område med et lite fungerende boligmarked, som i Rollag.

– Er forskjellen så stor? Det er interessant. Det blir jo 1000 kroner i måneden hvis en låner to millioner, sier gårdeier Narve Lid, som venter på at kona Mona skal få klippet håret hos frisøren.

Har erfart forskjellen

Han og kona har selv erfart forskjellige renter. De kjøpte en leilighet i Oslo til sønnen, og flyttet lånet fra gården i Rollag til hovedstaden, fordi renten var vesentlig bedre.

DN har beregnet hvordan boliglånsrenten ligger høyere der det lokale boligmarkedet fungerer dårlig. Der kvadratmeterprisene er høye, er det i det minste rimeligere å låne penger til å finansiere boligkjøpet.

Beregningen er basert på boliglånsrenter DNs lesere har sendt inn samt bankeide Eiendomsverdis statistikk for boligmarkedet i norske kommuner.

Saken fortsetter under grafikken.

DNs renterapporter viser:

  • Folk i de store byene og enkelte bynære områder har de rimeligste boliglånene. Skedsmo nord for Oslo får for eksempel toppscore av Eiendomsverdi, og DNs rapporter tyder på at folk der betaler like lite som i Oslo.
  • Stavanger har nylig rykket ned i gruppen med boligmarkedene med litt dårligere score, slik som Moss, Arendal, Narvik og Alta. I snitt koster hver million man låner i Stavanger 625 kroner mer per år enn i toppkommunene.
  • For de kommunene der markedet scorer halvparten av Oslos poeng eller lavere, begynner rentesatsen å øke betydelig. Et millionlån her koster i snitt 2700 kroner ekstra i året. I denne gruppen er blant annet Risør, Brønnøy, Hitra, Hvaler og Hemsedal.
  • Aller dyrest å låne penger er det i kommunene med lavest score, der én million i snitt koster nesten 6500 kroner ekstra i året. I gruppen finner man blant annet Aremark, Utsira, Vågå, Snåsa, Vardø og Rollag.

Risikerer store tap

Eiendomsverdis statistikk brukes av bankene til å måle sikkerheten for lånene de deler ut, men i områder som Rollag har de lite å sammenligne med. Kommunens boligmarked har fått null poeng to år på rad. Folk i slike områder må vanligvis betale enn høyere rente enn de fleste andre steder i Norge. Til gjengjeld er boligprisene lave.

Jernbanestasjonen i Rollag er stengt for lengst, men er blitt gjort om til restaurant. Foto: Fartein Rudjord

– Det er større usikkerhet rundt hva boligene er verdt i markeder med lite omsetning. Hvis det først går galt, kan tapene bli større, sier Espen Relbo, daglig leder i Eiendomsverdi.

Han tror dette er hovedgrunnen til at rentene varierer. Han viser til statistikk som viser at salgsverdien varierer mye mer i lite aktive markeder og særlig i de relativt få tilfellene der det ender med tvangssalg.

Britt Godstad har kjøpt bolig via jungeltelegrafen i bygda. Foto: Fartein Rudjord

Har ikke råd til å selge

På nettstedet Finn finnes det ikke en eneste boligannonse som kan røpe hva det koster å kjøpe i Rollag. I hele 2014 var det fem annonser i en kommune med cirka 700 boliger og 1300 innbyggere.

– Det er veldig sjelden hus til salgs her, og folk er redde for å bygge. De er redde for å gå med tap, sier Kjersti Walter, som selv har bygget drømmehuset på en tomt fra gården der hun vokste opp.

Hun tror leiligheter i sentrum kan være en god investering. Det har ikke vært motivasjonen for byggingen av hennes eget hus, som har store lyse rom og utsikt over dalen.

– Vi får aldri i verden tilbake det vi har lagt i dette huset. Vi har ikke råd til å selge eller skille oss. Det er et livsvarig løp og man må flytte hit med hud og hår, sier hun.

Hun hadde egentlig ikke tenkt seg tilbake til Rollag, men flyttet hjem fra Kongsberg da mannen, som er fra Asker, fikk jobb som fysioterapeut i kommunen.

 

Hjørnesteinsrisiko

Espen Relbo i Eiendomsverdi påpeker at folks inntekter gjerne er lavere i de svakere markedene, og at det kan være vanskeligere å få ny jobb, særlig på steder der man har én sentral hjørnestensbedrift.

Det øker usikkerheten for bankene, som kan gi høyere lånerenter.

– Det er mange eksempler på at boligen er lite verdt over natten. Det gjør deg lite mobil på arbeidsmarkedet, sier han.

Risikoen knyttet til hjørnesteinsbedrifter gjelder absolutt i Rollag. I oktober ifjor besluttet Kongsberg Automotive å legge ned fabrikken med nesten 100 ansatte på Rollag innen utgangen av 2018.

– Det er en dramatisk situasjon, vedgår ordfører Dag Lislien.

Men han håper tiden de har før nedleggelsen kan brukes til å etablere ny virksomhet med bygdas spesialkompetanse og lokalene til fabrikken.

– Vi er vant til å eksportere oss selv, både arbeidskraft og varer, og har en kultur der vi alltid finner løsninger. Folk må ikke nødvendigvis flytte, sier hans kollega Dag Åsmund Bilstad, som leder kommunens omstillingsprogram.

Rollag mister snart en viktig industriarbeidsplass. Samfunnsutvikler Dag Åsmund Bilstad (til venstre) og ordfører Dag Lislien er i gang med omstillingsarbeidet. Foto: Fartein Rudjord

Kjøpte småbruk på Facebook

Da kommunen nylig ville skaffe bolig til en nyansatt omstillingsleder, var det ingenting synlig på markedet, men en melding på Facebook løste saken.

En uke senere hadde han fått fem alternativer, og etter to uker hadde han kjøpt et småbruk.

– Jeg ser aldri på Finn.no. Man kjenner hverandre, og hvis noen dør eller flytter, så kan man si ifra til noen som trenger hus. Det er jungeltelegrafen, sier frisør Aud Josefsen.

Frisør Aud Josefsen trenger ikke Finn.no. Jungeltelegrafen fungerer godt nok i Rollag. her har hun besøk av Mona Lid (til venstre), Aune Lid Neby og Narve Lid. Foto: Fartein Rudjord

Walter mener markedet er merkelig og tror flere ville flyttet til Rollag hvis det var lettere å finne noe å kjøpe. Hun sitter i et utvalg som skal kartlegge muligheter for kommunens boligmarked. Salg av kommunale boliger er et viktig tema, og målet er å finne ut om boligmarkedet bedres hvis mer kommer på markedet.

 

Tomt på fem mål

Rollag kommune tiltrekker seg stadig flere hyttebrukere, og satser også på å selge boligtomter. For mellom 200.000 og en halv million kroner kan man kjøpe ett til fem mål tomt. I Oslo presses gjerne seks eneboliger inn på drøyt to mål.

– Vi har livsstilsinnflyttere til kommunen, sier ordfører Lislien, som mener bredbånd åpner muligheter, og helst kaller 45 minutters svingete vei gjennom vakkert landskap til Kongsberg for en «arbeidsreise».

– «Pendling» er lengre reiser, mener han.

Tore Dambo, flyttet til Rollaug etter at han ble pensjonist. Han kjøpte boligen kontant og bekymrer seg ikke for boligrenten. Foto: Fartein Rudjord

 

 

- Lik pris til alle er urettferdig

Oslo: Lånerenten folk betaler bør speile risikoen banken løper, mener Trond Bentestuen, konserndirektør med ansvar for privatmarkedet i DNB, landets største bank.

Han er uenig med banker som mener det er mer rettferdig å gi alle kunder samme listepris.

– Lik pris til alle er urettferdig. Det betyr blant annet at de med lavest risiko finansierer de med høyest risiko, sier han.

Bentestuen sier ulik utvikling i eiendomsprisene i Norge påvirker bankens prissetting av boliglån.

– Vi ser større forskjeller mellom urbane strøk og resten av landet når det gjelder eiendomspriser. Det gjør også noe med våre risikovurderinger, sier Bentestuen.

Han viser til at også bankens balanse blir påvirket av at noen deler av eiendomsmarkedet er mer utsatt enn andre:

– Ulik risiko vektes ulikt i balansen og har dermed ulik kapitalkostnad for bankene, sier han

Informasjonssjef Unni Strømstad i Nordea sier banken gjør en individuell prising av hver kunde, basert blant annet på sikkerhet og betjeningsevne.

– Vi gjør også en vurdering av hvor lett omsettelig boligen er, men det er ikke det viktigste parameteret, og heller ikke det som skyver prisen veldig mye, sier hun.

 

Dette gjør banken usikker

Oslo: Hvor trygg kan du være på at takstmannen setter riktig takst? Svaret kan påvirke boligrenten din. Eiendomsverdi leverer tallmateriale som norske banker bruker til å vurdere sikkerheten til boliglånskunder. Rapporter derfra viser at hvor du bor, hva slags hus, byggeår og prisnivå kan påvirke usikkerheten. Når usikkerheten og risikoen øker, er det ikke urimelig at bankene tar noe bedre betalt, mener daglig leder Espen Relbo.

Noen av de største utslagene får man ved tvangssalg. Utenom tvangssalg er utslagene mindre, men de kan også være betydelige, viser studien av 260.000 salg fra 2011 til 2014.

  • I områder med lite fungerende boligmarked er gjennomsnittlig avvik fra takst rundt 50 prosent høyere enn i velfungerende boligmarkeder
  • Gamle boliger er vesentlig vanskeligere å prise enn nye
  • Eneboliger er vanskeligere å prise enn leiligheter
  • Avvikene er størst ved kvadratmeterpriser under 10.000 og over 50.000 kroner, lavest fra 10.000 til 30.000.

«Det vanskeligste objektet å prise er en gammel enebolig lokalisert usentralt. Det enkleste objektet å prise er en ny leilighet lokalisert sentralt», konkluderer rapporten.

For en enebolig i et lite fungerende boligmarked er snittavviket fra takst på 12,4 prosent, mens det for en sentralt beliggende leilighet bygd etter 1990 er 5,3 prosent.

Les hele avisen

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Privat Boligmarkedet Bolig Bank Økonomi
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.

Anbefalte videoer