Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Barne- og likestillingsminister Solveig Horne (til venstre), finansminister Siv Jensen og justisminister Per-Willy Amundsen la tirsdag frem nye tiltak for å begrense omfanget av kreditt og forbrukslån for nordmenn. Foto: Fredrik Bjerknes
Barne- og likestillingsminister Solveig Horne (til venstre), finansminister Siv Jensen og justisminister Per-Willy Amundsen la tirsdag frem nye tiltak for å begrense omfanget av kreditt og forbrukslån for nordmenn. Foto: Fredrik Bjerknes les mer

Finans

Slik skal Siv Jensen stoppe veksten av forbrukslån

Tirsdag la regjeringen frem nye tiltak for å begrense omfanget av kreditt og forbrukslån for nordmenn.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

– Regjeringen vil gjøre det enklere å ta kloke, veloverveide valg, både for enkeltpersoner og bankene, sier finansminister Siv Jensen.

Tirsdag fremla hun nye retningslinjer for å begrense veksten i kreditt og forbrukslån sammen med beredskapsminister Per-Willy Amundsen og barne- og likestillingsminister Solveig Horne.

Horne har ansvaret for forbrukerlovgivningen, herunder spørsmålet om et gjeldsregister.

Hun presenterte tre tiltak for å gjøre det enklere å ta kloke valg og gi gode råd:

  • Strengere regler for markedsføring av forbrukskreditt
  • Lov om gjeldsinformasjon, et såkalt gjeldsregister
  • Krav til fakturering av kredittkortkortgjeld

– Dette vil ikke løse alle problemene, men dette er noe regjeringen tar på alvor, sier Horne. 

Forbyr «aggressiv» markedsføring

Markedsføring av kreditt ligger under Amundsens konstitusjonelle ansvarsområde.

Regjeringen vil nå forby «aggressiv» markedsføring for forbrukslån i form av en forskrift om markedsføring, opplyser han.

– Mange flere enn meg har erfart hvor pågående markedsføringen kan være, og i noen tilfeller kan markedsføringen oppleves som spekulativ, uttalte Jensen under fremleggelsen.

Forbrukslån

  • Usikret gjeld, også kredittkort.
  • Utgjorde rundt 90 milliarder kroner i 2016, Er rundt tre prosent av husholdningenes samlede gjeld, men 12 prosent av samlet rentebelastning.
  • Samlet årsvekst i forbrukslån til norske husholdninger var 15 prosent i 2016.
  • Kredittkort utgjorde cirka 55 prosent av forbrukslån ved utgangen av 2016. Rundt 70 prosent av kredittkortlån var rentebærende.
  • Mislighold og tap på forbrukslån er høyere enn for andre typer lån til privatpersoner.

Kilde: Finanstilsynet/Norges Bank

Vis mer

Markedet for forbrukslån er i sterk vekst, understreket hun og refererte til årsveksten for forbrukslån til norske husholdninger som var på over 15 prosent i 2016. 

Den samlede gjelden er på mer enn 90 milliarder kroner, tilsvarende mer enn en dobling siden 2008.

– Forbrukerne blir møtt med massiv markedsføring, sier finansministeren.

Ny gjeldsinformasjonslov

Gjennom den nye gjeldsinformasjonsloven åpner regjeringen også for en løsning som bidrar til at banker og andre finansforetak kan foreta «mer korrekte» kredittvurderinger og få informasjon i sanntid, forklarer Horne.

Hun vil ha slutt på at enkeltpersoner kan skaffe seg forbrukskreditt fra flere långivere. Årsaken er at de ulike långiverne ikke vet hvor mye forbruksgjeld kunden har fra før av.

– Med dette blir det vanskeligere til å presse forbrukere til å gjøre dårlige valg, sier Horne om de nye forskriftene.

«Det som er kraftfullt, er borte»

Justisministeren valgte ikke å ta med forbudet om å koble kredittkort mot fordels- og lojalitetsprogrammer, som var ute på høring. Det får Forbrukerrådet til å reagere.

– Det som er kraftfullt, er borte, sier direktør Jorge Jensen i Forbrukerrådet.

Jensen mener et forbud mot å koble kredittkort med rabatter og medlemsfordeler virkelig kunne ha stanset kredittkortveksten.

– Alle forbrukerorganisasjonene tok til orde for å beholde den, mens næringen ønsket å stanse dette. De mente den var for dyptgripende. Men det er jo nok også fordi de tjener så mye på det, og at et forbud mot dette ville rammet så hardt. Så du vil fortsatt kunne kjøpe billigere fordi du har et kredittkort, og du kan få tjene opp poeng til en flyreise når du spiser middag på restaurant, sier Jorge Jensen.

Han sier likevel at Forbrukerrådet i det store og det hele er fornøyde med forslaget fra regjeringen tirsdag.

– Det som vil ha størst effekt, er forskriften som gjør at hele lånet vil stå på fakturaen fra banken. De som i dag har fått en regning på 300 kroner i måneden, vil nå kunne få en regning på 60–70.000. Det vil skape et sunnere marked, sier Jorge Jensen.

Han er også fornøyd med at et gjeldsregister nå kommer på plass.

– Et slikt register må også være til nytte for vanlige mennesker som vil ha oversikt over gjeldssituasjonen sin, og ikke bare for bankene. Det gjør at vi trenger å få annen type gjeld inn i dette registeret – men det får vi ta i fase to, sier direktøren i Forbrukerrådet.

Forskrift kun for markedsføring

Justisministeren kom Forbrukerrådets utfall i forkjøpet med å svare på departementets hjemmesider tirsdag morgen. Han svarte slik på spørsmålet om hvordan flyselskapenes lojalitetsprogrammer og andre bonusordninger rammes:

«I utredningen som var på høring, var det et forslag om at det å inngå en kredittavtale eller bruke kreditt ikke kunne settes som vilkår for å oppnå tilleggsfordeler. Det var med andre ord forslag om et forbud mot avtalevilkår om at man kan oppnå tilleggsfordeler ved å inngå en kredittavtale eller bruke kreditt. Dette forslaget er ikke tatt med i den endelige forskriften. Forskriften regulerer bare hvordan markedsføringen skal foregå.

Forskriften innebærer med andre ord ikke et forbud mot kundelojalitetsprogrammer og bonusordninger, slik som Trumf, SAS EuroBonus, osv. Forskriften regulerer omtalen av tilleggsfordelene ved markedsføring av for eksempel et kredittkort», skriver han.

Enige om bransjestandard

Den eksplosive veksten i nordmenns forbrukslån har skapt store bekymringer, og bransjen selv gikk tidligere i år inn for å stanse det verste råsalget av disse usikrede lånene.

Medlemmene i Finans Norge og Finansieringsselskapenes Forening ble i februar enige om en bransjestandard om markedsføring. Denne har i stor grad utgangspunkt i Forbrukerombudets forslag til strengere regulering.

«Det er bra at næringen selv ser behovet for å stramme inn markedsføringspraksisen og lager en bransjestandard», sa Siv Jensen i en kommentar til DN da.

Finanstilsynet sendte de nye retningslinjene ut på høring i forrige uke.

Her foreslo tilsynet blant annet strengere krav til dokumentasjon av kredittvurderinger, nøyere gjennomgang av kundenes mulighet til å betale avdrag samt krav om maksimal samlet gjeld i forhold til inntekt.

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Privat Solveig Horne Siv Jensen Per-Willy Amundsen Regjeringen Fredrik Bjerknes Finans
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.