Annenhver nye bil som kjøpes i dag, er en dieselbil. Dette skremmer forskerne Martinus Løvik i Nasjonal folkehelseinstitutt og Asbjørn Nilsen ved NTNU.
– Som miljøbevisst person velger jeg å kjøre bensinbil, sier professor Martinus Løvik.
Sammen med forskerkollega Asbjørn Nilsen er han ikke i tvil om at dieselbiler er langt mer helseskadelige enn bensinbiler.
– Jeg har vurdert å sende en e-post til Kristin Halvorsen for å forklare de uheldige helseeffektene dieselbiler gir, forteller Asbjørn Nilsen.
Forskjellsbehandling
Regjeringen har varslet at de vil endre avgiftsgrunnlaget på biler, hvor de vil premiere biler med lavt CO2-utslipp. Dieselbiler har generelt rundt 20 prosent lavere CO2-utslipp enn bensinbiler, og de fleste i bilbransjen tror en avgiftsendring vil føre til total dieseldominans i Norge.
De siste årene har dieselandelen økt kraftig, og er nå på nivå med nybilsalget av bensinbiler.
Forskerne mener denne utviklingen er svært uheldig.
– Både helseeffekten og hensynet til global oppvarming, taler imot flere dieselbiler, konkluderer professor Martinus Løvik.
«Familiediesel»
Martinus Løvik mener den europeiske bilindustriens kampanjer om hvor miljøvennlig det er med dieselbiler er svært gjennomtenkt.
– Bilindustrien overgår tobakksindustrien når det gjelder å promotere sine produkter som ufarlige. Smak på ordet «familiediesel», eksemplifiserer Løvik.
Han mener motorprodusentenes miljørapportering ikke holder vitenskapelig vann når de blir analysert av seriøse forskere. Ifølge Løvik og Nilsen viser all forskning at diesel er langt verre enn bensin for blant annet astma og allergi.
– Motstandskraften blir mindre. Dieselpartiklene har en forsterkende effekt på allergenet, det man er allergisk imot, sier Nilsen.
Han refererer til forskning gjort i Japan, USA og Europa som viser at dieselforurensning fører til en lavere toleranse overfor andre faktorer mennesket kan være allergisk mot. Men dieselforurensning kan også påvirke andre svært alvorlige helseproblemer.
– Flere forskere peker på en mulig sammenheng mellom hjerte- og karsykdommer og utslipp fra dieselmotorer, forteller Asbjørn Nilsen.
Usikker miljøgevinst
Argumentasjonen for å beskatte biler med høyt CO2-utslipp er at dette motvirker global oppvarming. Martinus Løvik mener miljøgevinsten er høyst diskutabel da konsekvensen vil bli flere dieselbiler.
– Forskning publisert i flere internasjonale tidsskrifter viser at finpartiklene fra dieselmotorene også kan påvirke global oppvarming. Med en avgiftsendring er jeg redd at vinningen går opp i spinningen, sier Løvik.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.