Det første som må gjøres når man har trykket inn startknappen i Audis oppussede A7, er å sørge for at kjøreprogrammet ”Dynamic” er aktivert. Da hører du til enhver tid hvorfor du betalte godt over millionen for bilen, og det brummer og buldrer deilig fra de seks sylindrene ut av to store rektangulære enderør.
I denne prisklassen, er det mer av akademisk interesse hva en skarve journalist måtte mene om en bil. Her er det stort sett smak eller mangel på sådan, samt en stor andel eksperimentering som styrer valgene. Dette er biler for folk som skifter jevnlig, og som vil ha det siste nye, til enhver tid.
Derfor skulle man kanskje tro at Audi burde kommet med ny modell oftere enn de faktisk gjør. Bilutvikling koster enormt med penger, derfor kommer Audi nå med en forsiktig reform av den store coupéen A7. Det er tross alt ikke mer enn fire år siden bilen kom på markedet.
Blant annet raffineres den med ny lysteknologi, og artigere utstyr enn før. Xenon eller bi-xenon? Glem det. Og selv om A7 har fått led-kjørelys som standard, betyr ikke det at du kan slippe unna ett ekstra kryss når du bestiller. For nå kommer den også med noe så snasent som Matrix Led-lys. Og hvem tør å la være å krysse av for det? Det fungerer i hvert fall utmerket. Sammen med en fjernlysassistent sørger systemet for at du slipper trivielle ting som å blende ned for møtende eller for den saks skyld; trafikk du tar igjen.
For at du tar igjen medtrafikantene, er særs sannsynlig. Årsaken til brummingen finnes under panseret, der Audi har plassert en perle av en motor, om det er lov å kalle noe som går på diesel slikt. Treliteren er i vår testbil av sterkeste sort. Det betyr hele 320 råsterke dieselhester og et bunnsolid dreiemoment på 650 newtonmeter. Samtidig som denne utgaven av motoren har økt med noen hestekrefter siden sist, har den selvsagt også blitt mer nøysom.
Den fem meter lange bilen, som på sett og vis er en solid klump metall på nesten to tonn, klarer kunststykket å gå fra stillestående til 100 km/t på kun 5,2 sekunder. Og det sier bare litt om ressursene i denne motoren. Samtidig er ikke forbruket mer avskrekkende enn drøye 0,6 liter på mila.
Det imponerende dreiemomentet er til stede hele tiden, og sammenkoblet med en åttetrinns automatgirkasse sørger det for uanstrengte fartsøkninger hver gang du skulle føle for det. Med dempere i strammeste oppsett, krymper også størrelsen på bilen, som slett ikke opptrer som det dråget den strengt tatt egentlig er. Den er overraskende lettbeint og kvikk, samtidig som den ligger som en mastodont på veien. En underlig kombinasjon egentlig.
Du kan spare noen hundretusen om du velger bort noen av hestekreftene, men i dette bilsegmentet blir det nesten for dumt å skulle spare småpenger på ”smålighetens tyranni”.
Skal du ha en tilsvarende bil fra konkurrenten med stjerne i grillen til å gjøre unna ting like fort, må du skifte til bensin og betale 400.000 mer. BMW har derimot en reell konkurrent i 640d Gran Coupe men den er dyrere, og tregere, og er enda dyrere om man velger firehjulsdrift.
Ankepunktet mot A7 er at den i prinsippet er en slags jålete versjon av den mer folkelige A6. Er det gjevt nok? Mercedes CLS er jo tross alt i slekt med S-klassen, altså fra øverste hylle.
Uansett blir dette en bil som blir mest for fansen. A7 er neppe en modell som erobrer nye kunder for Audi. Men liker du først utseendet, blir du garantert ikke skuffet over hvordan den tar seg ut på innsiden, eller kraften du blir herre over.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.