- Dette er musikk i våre ører, men vi jubler ikke for høyt før vi ser hva det konkret blir, sier Terje Male, som er sjef for Norges største bilimportør Harald A. Møller.

Som DN skriver i dag har regjeringen blitt enig med samarbeidspartiene om retningen på nye bilavgiftene i Norge. Hovedlinjene innebærer at bilene avgiftsbelegges etter hva som kommer ut av eksosrøret, og ikke hvorfor det kommer ut.

Les også: Slik blir de nye bilavgiftene dnPlus (krever innlogging)

Den siste dinosaur er død
-Jeg er kjempefornøyd, jeg synes dette er utrolig positivt, sier Øystein Herland, administrerende direktør i Volvo.

Han har lenge ivret for en omlegging av norske bilavgifter, og føler endelig at bransjen blir hørt.

- Dette er i mine øyne ansvarlig miljøpolitikk. Det viser en stor grad av innsikt i hvilken teknologi vi har i dag, i forhold til hva vi hadde da dagens bilavgifter ble laget, sier Herland.

- Når vi vet at en kundegruppe i Norge vil ha store suver, er det ingen ulempe at den samtidig har lavt utslipp, sier Øystein Herland. Volvo XC90 i ladbar versjon vil bli mye billigere med de nye bilavgiftene.
- Når vi vet at en kundegruppe i Norge vil ha store suver, er det ingen ulempe at den samtidig har lavt utslipp, sier Øystein Herland. Volvo XC90 i ladbar versjon vil bli mye billigere med de nye bilavgiftene. (Foto: Embret Sæter)
 

Effektavgiften skal fjernes og vektavgiften reduseres. CO2-utslipp og NOx-utslipp blir bestemmende for hvor store avgifter bilene får.

-Jeg har kalt effektavgiften den siste dinosaur innen bilavgiftene. Hestekrefter forurenser ikke, og de påvirker ikke global oppvarming. Endelig innser de at den teknologiske sammenhengen mellom hestekrefter og utslipp ikke eksisterer lenger, sier Herland.

Bør ikke utsettes
Begge importørene er enige om at endringene bør komme så raskt som mulig.

- Vi har ingen tid å miste om målene skal nås, sier Herland.

Også Male vil gjerne se implementeringen av de nye avgiftene så fort som mulig.

- Vi hadde ønsket oss noen signaler om handling i revidert, slik at vi slipper venting, usikkerhet og spekulering. Det er viktig at slike endringer skjer over tid, men retningen er så god at det ikke er noe i veien for å starte allerede nå, sier Male.

Mer ladbart
I klimaforliket ble det enighet om et mål om 85 gram per kilometer i gjennomsnitt fra nye biler i 2020. For å få til dette må lavutslippsbiler og nullutslippsbiler fortsatt ha fordeler.

- Rammebetingelsene for nullutslippsbilene beholdes, og det er vi fornøyd med. Mellom linjene kan man lese at ladbare hybrider kanskje får flere fordeler, og det er vi for, sier Male.

Hva slags konsekvenser får dette for folks bilvalg?

- Det vil bidra til at flere velger en miljøvennlig bil, og det gir større forutsigbarhet for de som har valgt elbil, og det er bra, sier Male.

Hvor sterk dreining og hvor raskt avgiftene skal legges om, er ikke kjent i avtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene. Derfor er det vanskelig å regne på hva slags utslag det vil få for enkelte bilmodeller.

- Vi har ikke kroneregnet på dette, det er for mange ukjente variabler. Men når man demper effektavgiften og det samtidig er så mange produsenter med lavt CO2-utslipp og høy effekt på markedet, får vi større volumer med lavt utslipp, sier Herland, og bruker seg selv som eksempel.

- Jeg kjører min bil med 300 hestekrefter, og lader jevnlig. Da har jeg et forbruk på 0,23 liter på mila. Jeg trives med det, men det er dumt at jeg har betalt 100.000 kroner i effektavgift. Det slipper vi i fremtiden, sier Herland.

Les også: En protest mot norske bilavgifter

Vil fjerne effektavgiften  (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.