- For flertallet av landets mest kjente vintersportssteder ser vi nå en prisoppgang. Vi ser også en robust prisoppgang for de hyttene som ligger i de dyreste områdene, sier nestleder Leif J. Laugen i Eiendomsmeglerforetakenes Forening (EFF).

Krødsherad, med blant annet Norefjell, er Norges dyreste hyttekommune med en snittpris på 2.881.000 kroner, deretter følger Hol kommune, hvor Geilo er populært, med 2.796.000 kroner. I 2011 toppet Hemsedal denne listen med en snittpris på 2.647.000 kroner, etterfulgt av Øyer kommune med 2.534.000 kroner.

Det viser den årlige undersøkelsen om fritidseiendommer på fjellet, som TNS Gallup har utført på oppdrag for Eiendomsmeglerforetakenes forening i samarbeid med Finn.no.

Kraftig prisvekst
Krødsherad, som topper listen over de dyreste kommunene, hadde en prisvekst på 18 prosent fra 2011 til 2012.

- Med nærheten til Oslo er Norefjell en meget populær vinterdestinasjon. Dette gjenspeiles i både prisnivået- og utviklingen i prisvekst. Mange er nok opptatt av å unngå å tilbringe mye av sin dyrebare fritid i bil, sier Laugen.

Samme trend finner man også på Vestlandet, hvor Voss hadde en prisvekst på 15 prosent fra 2011.

- Det er naturlig å tro at nærheten til Bergen kan bidra til å forklare prisutviklingen i dette området, sier Laugen.

Også Hol kommune, med blant annet Geilo, hadde en prisoppgang på 14 prosent. Den gjennomsnittlige prisveksten i de ti dyreste kommunene var på 5 prosent i 2012.

Pris- og salgsutviklingen fortoner seg svært ulikt for landets mest populære vintersportssteder. Mens Krødsherad, Hol, Hemsedal hadde de høyeste gjennomsnittsprisene, selges det flest fritidsboliger i Trysil og Ringsaker.

- Det totale utbudet av fritidsboliger på fjellet har gått litt ned fra 2011. Med færre fritidsboliger til salgs, vil dette normalt føre til høyere priser. Dette kan bidra til å forklare den sterke prisutviklingen for flere av de mest populære stedene, sier Laugen.

Fjorårets dyreste fritidsbolig i fjellet var en av Norefjells toppleiligheter, som ble solgt for 9,5 millioner kroner. Så langt i år er landets dyreste fritidsbolig en leilighet på Dr.Holms på Geilo. Den ble solgt for 8,9 millioner kroner.

- Fortsatt kjøpers marked
Etter en betydelig salgsnedgang i 2011 viser tallene fra 2012 en positiv salgsutvikling. Antall solgte enheter steg med 4 prosent sammenliknet med 2011.

I 2012 ble det solgt 1863 fritidsboliger på fjellet via megler eller advokat, mot 1.798 solgte enheter i 2011 og 2.218 enheter i 2010. Oppgangen på 4 prosent fra 2011 står i sterk kontrast til fallet fra 2010 til 2011, hvor det var det en nedgang på 19 prosent.

- Vi er tilbake på et fornuftig omsetningsnivå, etter et stort fall fra 2010 til 2011. Og vi har også en liten prisutvikling, men det er fortsatt kjøpers marked, sier Laugen.

Gjennomsnittprisen for en fritidsbolig på fjellet var 1.728.000 kroner i 2012, mot 1.709.000 kroner i 2011. Det er en oppgang på marginale 1 prosent.

Gjennomsnittlig kvadratmeterpris steg med 2,9 prosent, og ligger nå rett under 20.000 kroner per kvadratmeter.

Forventet ingen prisvekst
Samtlige eiendomsmeglere DN.no var i kontakt med tidligere i høst var enige om at den store prisveksten ville la vente på seg.

For som fjellmeglerne påpekte; tilbudet er fortsatt større enn etterspørselen.

- Jeg tror prisutviklingen blir ganske flat i vinter. Kanskje også noe ned på enkelte objekter. Det gikk ganske trått i fjellhyttemarkedet forrige vinter, og i sommer har det vært dårligere enn forventet, sa Stig Svartor hos Terra Eiendomsmegling på Lillehammer da.

Les: - Det var litt baluba i fjellet

I fjor på denne tiden var det definitivt kjøpers marked .

- Den flate prisutviklingen på fjellet skiller seg vesentlig fra utviklingen i boligmarkedet med betydelig prisoppgang de senere år. For fritidseiendommer på fjellet er det definitivt kjøpers marked. For flere av Norges mest populære vintersportssteder har både antall solgte hytter og prisene gått ned, sa nestleder Leif J. Laugen i EFFs styre i februar i fjor.

Les også:
Unngå arve-krangel om hytta
Denne hytta klikker vi mest på
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.