Eiendomsmeglerne har ikke vært særlig begeistret for finansminister Kristin Halvorsens 24-timersregel (se faktaboks).

Aller minst liker meglerne at budrundene med den nye regelen drar utover på kveldstid.

Les også:- 24-timersregelen bør endres

Misnøyen får tydeligvis kreativiteten til å blomstre hos enkelte.

Noe av poenget med 24-timersregelen var å hindre svært kjappe boligsalg og opphetede budrunder. Men meglerne klarer å få unna boligsalgene nærmest like kjapt som før. For regelen er ikke pottetett.

Selv om megler ikke kan videreformidle bud med kortere akseptfrist enn 24 timer etter siste visning, står selger fritt til å akseptere bud når hun vil. Dette skaper effektive meglere som gjerne begynner ringerunden tidlig neste morgen – slik de gjorde før regelen trådte i kraft.

Dermed blir budrundene like hektiske som før. Og i enkelte tilfeller er det tydeligvis ikke så viktig å vente 24 timer for å få salget i boks, viser budrunder DN.no har fått innblikk i.

«Vår måte å gå rundt regelen»
Etter en visning på en leilighet på Hovin i Oslo fikk en av de interesserte telefon fra megleren allerede neste morgen.

- Selv om 24-timersregelen tilsier ingen akseptfrist før klokken 19.30, sier vi at budrunden avsluttes klokken 15.30 «dersom alle er enige om det», sa megleren.

- Det er vår måte å gå rundt denne regelen, sa han åpenlyst.

Megleren begrunnet det med at banken ikke var åpen til klokken 19.30, så det var ikke noen vits å ha frist så sent uansett.

Da boligkjøperen spurte megleren om hvem som vinner eller taper på det, var svaret at selger veldig sjelden har noe å vinne på at fristen blir kortere.

Hva er dine erf#229er fra boligmarkedet? Tips oss!

- Høyeste bud klokken 12.00 vinner
En annen budrunde som pågikk for en leilighet i Fearnleys gate i Oslo fredag viser også en snedig omgåelse av regelen.

En leilighet i Oslo vest hadde visning til torsdag klokken 19.30, noe som tilsier at alle bud skulle ha frist til fredag klokken 19.30.

En av interessentene gjorde store øyne da eiendomsmegleren ringte fredag morgen med beskjed om at det var bare å legge inn bud, «for budrunden skulle avsluttes allerede klokken 12.00».

- Det er da selger bestemmer seg, sa megleren til boligkjøperen.

- Jeg fikk klar beskjed om at det var bare å prøve seg med bud med for kort akseptfrist, for selger skulle uansett bestemme seg klokka tolv, sier boligkjøperen, som vil være anonym.

Budene haglet inn, og da boligkjøperen trakk seg ut av budrunden hadde prisen rukket å klatre fra 1,85 millioner kroner til 2,15 millioner kroner på kort tid.

- Girer opp folk
Solveig Aaen har i en periode vært på jakt etter en leilighet for sin sønn. Hun forteller til DN.no at hun opplever budrundene som veldig hektiske.

- Det foregår en veldig hektisk budrunde innenfor 24-timersfristen, der megler bruker denne tiden på å sjekke ut interessentene mot hverandre. Meglerne begynner å ringe allerede morgenen etter visning og spør om folk er interessert i å legge inn bud. Og det hele blir avgjort i løpet av 24-timersperioden, forteller hun.

Aaen reagerer, og mener at det kun er selger og megler som tjener på denne ordningen.

- Det slår meg at intensjonen med regelen feiler. Intensjonen var jo at folk skulle ha tid til å tenke seg om. Det øyeblikket du legger inn bud er du bundet av det, selv om det kan være 23 timer igjen av fristen. Det er bare selger og megler som har fått et verktøy til å gire opp folk, mener hun.

Etterspør gjensidighet
- Burde det ikke være en slags gjensidighet, at budet ikke er bindende før fristen er utløpt, hvis regelen har som formål å gi kjøperne litt bedre tid?, spør Aaen.

Etter flere ukers tid på søken mener Aaen at regelen overhodet ikke har ført til en nedkjøling av boligmarkedet.

- Langt i fra. Og prisene holder seg høye. Selgerne har så høye forventninger at de vil ikke selge selv på bud over prisantydning, for de forventer å få så mye mer, sier hun.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.