Økonomieksperter, Kredittilsynet og Finansdepartementet har advart om at bankene selger produkter kundene vil tape på.
Likevel øker nordmenns vilje til å sette pengene sine i kompliserte garanterte spareprodukter: Plassering i disse produktene steg fra oktober til november ifjor, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå.
Tallene er overraskende. November var den måneden Terra-skandalen begynte å herje nyhetsbildet.
- Forbausende
- Det forbauser meg både at folk kjøper og at bankene markedsfører disse produktene, sier førsteamanuensis Knut Boye ved Norges Handelshøyskole (NHH) til DN.no.
Boye undrer seg med god grunn.
Produktene er dyre å kjøpe, og de har lav avkastning. Ved lånefinansiering må kundene som regel belage seg på å gå med tap, fordi lånekostnadene overstiger avkastningen. Likevel klarer altså bankene å få kundene til å kjøpe disse produktene.
- Selgerne av produktene forteller ikke investorene at man går ut med negativ avkastning om man lånefinansierer produktet, sier Boye.
Hvorfor kjøper folk slike produkter? Er det dårlig av bankene å selge produkter folk taper penger på? Diskuter saken under!
Les også:
Lokkes til minusavkastning
Spørsmålet DnB Nor vrir seg unna
Slaktet bankene
Både i oktober ifjor og i de foregående månedene var det en nedgang i plasseringer og utlån til plasseringer i garanterte spareprodukter. Økt negativt mediefokus på denne typen spareprodukter får mye av «æren» for det. Et fortsatt negativt fokus var ventet å påvirke etterspørselen også i påfølgende måneder.
Den gang ei.
I november økte vi plasseringen i garanterte spareprodukter, og vi lånte også mer penger til finansieringen av disse.
I forrige uke la Kredittilsynet frem en rapport som slaktet bankenes salg av garanterte produkter, og lånefinansieringen av dem.
- Vi vil klart frarå bankene å gi lån til forbrukere for å investere i sammensatte produkter, sa direktør Bjørn Skogstad Aamo i Kredittilsynet.
Les også:- Bankene må skjerpe seg
Garanterte innskudd står for økningen
Ved utgangen av november hadde bankkundene plassert 37 milliarder kroner i garanterte spareprodukter.
Av dette utgjorde innskudd med børsavkastning 29,2 milliarder, mens indeksobligasjoner stod for de resterende 7,8 milliardene.
Innskudd med børsavkastning steg dermed med hele 1,4 milliarder fra oktober til november ifjor, men er redusert med 2 milliarder fra november 2006.
Plasseringer i indeksobligasjoner har, med få unntak, vært i nedgang siden desember 2005, så også i november i fjor.
Økt lånefinansieringsandel
Rapporten fra Kredittilsynet viste at 54 prosent av investeringene i garanterte spareprodukter som var lånefinansiert, ga tap eller null i avkastning.
Nesten en milliard i økning
Utlånene til plasseringer i innskudd med børsavkastning økte med 900 millioner fra oktober til november, og 745 millioner sammenlignet med november 2006.
Ved utgangen av november 2007 utgjorde lån til plasseringer i garanterte spareprodukter om lag 31 milliarder kroner. Av disse var 18 milliarder lån til plasseringer i innskudd med børsavkastning, mens 12,8 milliarder var lån til plassering i indeksobligasjoner.
Låner rekordmye til sp#229
Ikke bare investerer nordmenn mer i disse produktene, men de tar også opp mer lån for å kjøpe dem.
- Folk skjønner ikke hva det går ut på, sier Boye.
Ved utgangen av november i fjor var lånefinansieringsandelen på 62 prosent. Dette er en økning på ytterligere 1 prosentpoeng fra den rekordhøye lånefinansieringsandelen måneden før, og en økning på 7 prosentpoeng sammenlignet med november 2006.
Les mer om sp#229 og pengene dine på DN.no Privatøkonomi. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.