Den kom ut første gang i 1982. "Personlig Økonomi" er læreboken som langt ut over forelesningsalene vekket interessen for litt mer avansert privatøkonomi.
- Den aller første utgaven illustrerte de enorme tilpasningsmulighetene i skattesystemet. Disse var lite kjent blant folk flest, og den vanlige mann var rystet over hvilke muligheter de "informerte" hadde til å redusere skatten på helt lovlig vis, sier Terje Hansen.
Økonomiprofessoren ved Norges Handelshøyskole i Bergen har sammen med NHH-kollega Knut Boye vært forfatter for samtlige 25 utgaver av boken. De senere år har andre økonomieksperter også bidratt vesentlig, blant andre studierektor ved BI, Dag Jørgen Hveem og Bjørn Torgrimsen ved Universitetet i Agder.
På cruise med kona
Men det var altså Terje Hansen og Knut Boye som begynte det hele. Lite ante de i 1982 om hvilken oppmerksomhet læreboken skulle få.
- Vi hadde et kapittel som het ”På cruise med kona”. Det illustrerte hvordan man med enkle tilpasninger til skatteloven kunne få skattelettelser som gjorde at man hadde råd til cruise med kona, forteller Hansen.
For noen var det antagelig ille nok at to forelesere på NHH ga ut det som trolig ble oppfattet som en ”ABC i skattetilpasning”.
Bedre ble det ikke da Boye og Hansen illustrerte mulighetene for skattereduksjoner på kreative måter. I kapitlete ”På Cruise med kona” ble luksusferien nemlig finansiert ved å redusere skatten kraftig gjennom avsetninger til distriktsutbyggingsfond. Avsetningene ble så benyttet til kjøp av en traktor som stod ubrukt på parkeringsplassen i fem år før den ble kastet.
Komplisert skattesystem
Skattefordelene var så store at selv etter at kostnadene ved anskaffelse av traktoren var tatt med i betraktningen, så satt skattyteren igjen med et betydelig beløp som gjorde at han kunne dra på cruise med kona.
- ”På cruise med kona” vekket betydelig oppmerksomhet og ble omtalt i 400 norske aviser. Dette gjorde at boken ble kjent - og vi ble kjent, konkluderer Hansen.
Boken ble en umiddelbar suksess, ikke bare blant studenter, men etter hvert også blant vanlige folk. På den tiden var nemlig skattesystemet langt mer komplisert for mannen i gata enn i dag.
Skjelt ut av Hallvard Bakke
- Det var veldig mange muligheter for skattemessige tilpasninger på åttitallet. Men det skapte også voldsomme reaksjoner at vi fortalte om hvordan skattesystemet faktisk var, husker Hansen.
- Det gikk så langt at kollega Knut Boye ble skjelt ut en gang han møtte Arbeiderpartiets Hallvard Bakke på Fornebu.
Ifølge historien rykket skattedirektøren da ut og sa at i et åpent samfunn skal ikke skattesystemet være hemmelig.
Ifølge forfatterne var, og er fortsatt, politikere og embetsverket trofaste lesere av hver ny utgave. Mer enn en gang er det foretatt justeringer i lovgivningen etter at kanskje ikke helt tilsiktede virkninger av skatteregler med videre er påpekt i boken.
- Skogstad Aamo ble rasende
Bokens beste årgang, målt i etterspørsel, anslår Hansen for å være 1986. Da opplevde de nok en gang å få kjempereklame for boken i media.
- Det var den dagen statsbudsjettet skulle legges frem. Jeg var invitert til Dagsrevyen og satt i studio med statssekretær i Finansdepartementet Bjørn Skogstad Aamo. Det han ikke visste var at vi allerede i to uker hadde kjent til hvilke skattemessige endringer som kom. Siste helgen satt vi og skrev det inn i boken som jeg nå satt med foran meg i studio. Skogstad Aamo ble rasende. Dette var sannsynligvis sterkt medvirkende til at finansdepartementet senere stoppet forhåndsutsendelse av Statsbudsjettet til media.
Pr-stuntet i Dagsrevyen hadde sin effekt, og med jappetidens høye inntekter kombinert med marginalskatt opp mot 70 prosent og et vell av fradragsmuligheter i skattelovgivningen ble det full klaff for læreboken ute blant folket.
Null problem med null skatt
Det året dannet det seg ifølge professoren køer utenfor Tanums bokhandel på Karl Johan.
- Det var ikke noe problem, for alle praktiske formål, å redusere skattesatsen til null. Det var en som en gang sa: Jeg betaler 70 prosent skatt. Men det er 70 prosent av ingenting etter at vi har tilpasset oss. På 80-tallet måtte man være ubegavet om man drev med skattesnusk. For hvorfor skulle man det når det var så enkelt å tilpasse seg?
Skatteparadis for de superrike
Selv om noen ganske sikkert fortsatt oppfatter boken ”Personlig økonomi” som et indeksert oppslagsverk for skattetilpasning, er ikke nullskatt noe mål for noen av forfatterne. Heller tvert om. Det handler om å få en rettferdig skatt, ikke null. Det er i dag uansett bare noen få som klarer å slippe unna med ”next to nothing”.
- De superrike har nå et skatteparadis i Norge. De betaler i praksis ikke skatt, sier Hansen med et tonefall som avslører at den egentlig pensjonerte økonomiprofessoren har beholdt det samme brennende engasjementet som før: Å avsløre urettferdigheten i skattelovgivningen, og gi vanlige folk mulighet til å oppnå en mer rettferdig skatt.
200.000 bøker
- Vi har aldri oppfordret til skatteundragelse, sier Hansen. Aldri.
Men ett spørsmål slipper ikke forfatterne unna: Hvem har tjent mest på boken ”Personlig økonomi”? Forfatterne eller kjøperne?
- Vi har personlig tjent mer på å holde oss oppdatert på reglene og vår egen økonomi enn på selve boken, sier Hansen, før han begynner å regne på servietten.
- Vi har solgt nesten 200.000 bøker på disse 25 årene. Jeg skal anta at vi har hatt noen millioner i royaltyinntekter. Og av det har vi betalt vår skatt med glede, smiler Hansen.