- Det er helt genialt av regjeringen å komme med et så upopulært forslag nå, seks måneder etter valget, sier daglig leder i økonomirådgivningsfirmaet Pengedoktoren, Agnes Bergo til DN.no.
Hun er ikke i tvil om at forslaget om skatteskjerpelser for store grupper pensjonister bare er et av flere meget upopulære tiltak som kan komme i tiden fremover - mens det fremdeles er lenge igjen til neste valg.
- Ingen naturlige motstandere
- Tidspunktet er så strategisk som det kan bli. Nå er det ingen naturlige motstandere på Stortinget og ingen som står klare til å ta over. Håpet er vel at folk glemmer innen neste valg, sier Bergo - som spår enda flere ubehagelige nyheter både i revidert nasjonalbudsjett i mai og forslag til nytt statsbudsjett i oktober.
- Jeg ser for meg både kutt i barnetrygden, kontantstøtten og uførepensjonene - i tillegg til ytterligere skatteskjerpelser for oss alle, sier hun.
Foreløpig er det forslaget om endringer i skattleggingen av pensjoner som er kommet lengst, ettersom det ble sendt ut på høring onsdag.
Robin Hood-prinsipp
Kort fortalt går forslaget ut på å gi skattelette til alders- og afp-pensjonister med lave årlige pensjoner, og gi ditto skatteskjerpelser for de med høyere pensjonsutbetalinger.
Ifølge beregninger Finansdepartementet har gjort går grensen for skattelette/skatteskjerpelse ved en pensjon på rundt 300.000 kroner. Departementet understreker at det hefter en ikke ubetydelig usikkerhet ved beregningene av effekten, men har anslått at grovt sett litt over halvparten av pensjonistene vil få skattelette i 2011, mens en tredel får økt skatt - og resten uendret skattetrykk.
For de med aller lavest pensjoner i dag kan skatteletten komme opp mot 8.000 kroner i året, mens en pensjonist med bruttopensjon på 300-350.000 får skatteskjerpelse på rundt 4.000 kroner.
De mest holdne pensjonistene, med pensjoner på 750.000 og oppover, må fra og med neste år ut med rundt 10.000 kroner mer i skatt, dersom forslaget blir vedtatt.
Selv om Agnes Bergo tror at forslaget nær sagt selvfølgelig blir dårlig mottatt hos dem som får høyere skatt, synes hun ikke det er grunn til å ta veldig på vei.
Les også: - For godt til å være sant
- Den generalsjonen som nå er i 60-, 70-årsalderen har ridd på en fantastisk velferdsbølge. De har opplevd kraftig stigning i boligprisene og i pensjonene. De har det veldig godt og det er ikke helt urimelig at også de er med på å betale for eldrebølgen som nå kommer, sier Bergo.
I tabellen under kan du se hvor mye mer eller mindre du får å rutte med i året med de nye reglene (artikkelen fortsetter under):
(etter skatt)
Omfordelingen fra de mer bemidlede til de mindre bemidlede pensjonistene skjer indirekte gjennom justering av flere av reglene for beskatning av pensjoner. De viktigste endringene er ifølge Finansdepartementet økt minstefradrag (til samme nivå som vanlige lønnsinntekter), at særfradraget for alder avvikles og at trygdeavgiften for pensjonsinntekt økes fra dagens 3,0 prosent til 4,7 prosent.
Håper på flere pensjonister i arbeid
Forutsetningen for finansminster Sigbjørn Johnsens forslag er at endringene i størst mulig grad fører til at det de med lavest pensjon sparer i skatt gir tilsvarende økt skatt for de rikere pensjonistene - altså at inntektene til staten blir omtrent som før, såkalt provenynøytralitet.
- På kort sikt antas det at forslaget gir et provenytap på noe under 400 millioner kroner, opplyser finansdepartementet i en epost til DN.no.
Men i tillegg fra omfordeling fra rik til fattig, er et uttalt mål med endringen at flere pensjonister skal se det lønnsomt å jobbe ved siden av pensjonen. Med dagens system vil de med lave pensjoner betale opptil 55 prosent i skatt av pengene de tjener på siden. Departementet håper at lavere skatt for disse vil gi stimulere til at flere står i jobb, og dermed økte skatteinntekter som tilsammen utligner dette provenytapet helt.
Diskutér saken under.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.