Senest innen 1. desember må personer født mellom 1944 og 1948 ha gjort et valg: Enten basere fremtidig pensjon på de gamle reglene eller de nye.
Nav sender i disse dager ut brev til samtlige 190.000 personer i Norge som neste år blir mellom 62 og 66 år gamle. For én del av disse kan valget mellom ny og gammel pensjonsmodell bety voldsomme forskjeller i hva de får utbetalt i årene som kommer.
- Helt vanvittige summer
Det gjelder spesielt ansatte i privat sektor som har rett, men enda ikke benyttet seg av muligheten, til å ta ut afp i privat sektor. Dennne gruppen utgjør opptil 36.800 personer, ifølge beregninger Nav har gjort for DN.no.
Hvor store forskjellene i fremtidig pensjon kan bli for disse arbeidstakerne, er det ikke lett å få øye på, mener Birger Myhr i rådgivningsselskapet Pensjonseksperten.
- Det er snakk om utrolige, ja helt vanvittige summer. Det er et stort problem at forskjellene ikke kommer tydelig frem i det tallmaterialet som Nav presenterer for folk, sier Myhr til DN.no.
Godt skjult afp-felle
Nav henviser alle i disse årskullene til login-tjenesten «Din Pensjon» der man finner en kalkulator som beregner nøyaktig hva man vil få i pensjon med både ny og gammel pensjonsording. Men tallene man får ut er avhengig av så mange faktorer at mange likevel risikerer å ikke se den store afp-fellen, advarer Myhr.
- Kalkulatoren beregner ikke feil, den er bare ikke egnet til å danne et godt beslutningsgrunnlag, presiserer han.
Valget mellom nytt eller gammelt pensjonssytem er endelig. Da står man med en lettere åreforkalket fot i revesaksen i form av lavere pensjonsutbetaling resten av livet.
Myhr mener derfor at riskoen mange løper for å tape store summer i fremtidig pensjon burde stått med uthevet skrift i Navs informasjon.
- Så langt har myndighetene i stedet gitt inntrykk av at de to pensjonssystemene skulle være omtrent likeverdige. Men det er de ikke. Og Nav gjør ikke noe for å informere den enkelte om smutthullene og fallgrubene, sier Myhr.
(Se Navs svar på kritikken i rammen til høyre.)
Ingen tjener på ny modell
Pensjonseksperten har på oppdrag fra en rekke personer gjort den sammenligningen av ny og gammel pensjonsordning, som Myhr mener Nav burde gjort. DN.no har fått tilgang på funnene, og de er like tydelige som de er alarmerende.
Av 17 personer som er vurdert, alle født i 1948, er det ingen som vil tjene på å gå av med afp etter de nye reglene, vel å merke dersom de faktisk akter å avslutte arbeidskarrieren.
Men obs obs: Har du planer om å jobbe mye samtidig som du mottar afp, kan du tjene godt på å velge ny pensjonsordning.
Tapet ved å velge ny pensjonsordning for den enkelte som akter å avslutte arbeidskarrieren har Pensjonseksperten beregnet til mellom 200.000 og opp mot 900.000 kroner for de 17 personene. 11 av personene taper mellom 200.000 og 500.000 kroner, mens seks taper mellom 500.000 og 900.000 ifølge beregningene.
- Typisk for de som kommer aller dårligst ut er at de har mindre enn 35 års opptjeningstid ved 62 års alder, og sterkt stigende inntekter mot slutten av karrieren. I verste fall kan da feil valg av pensjonsmodell gi et tap på over en million kroner, sier Myhr.
Hun taper 850.000 på én dag
Av de Pensjonseksperten har vurdert, er det en kvinne på 62 år som kom verst ut. Hun vil, dersom hun venter til 1. januar 2011 med å gå av med pensjon, tape 432.000 kroner i folketrygd og 419.000 i afp-tillegg - tilsammen over 851.000 kroner.
- Og da er det lagt moderate anslag til grunn for beregningen, understreker Myhr.
Det er litt forenklet sagt den såkalte arbeidslinjen i den nye pensjonsreformen som gjør at noen grupper arbeidstakere vil gå glipp av store pensjonsutbetalinger, om de velger å gå av med de nye reglene.
Typisk for dem som taper mye på nytt system er arbeidstakere med mindre enn 35 års opptjeningstid, der inntekten i mange år har vært svært lav, men svært høy i årene før pensjonering.
Når myndighetene har kommet frem til at det er nesten det samme om man går av med ny eller gammel pensjon, har de lagt til grunn en del forutsetninger som Birger Myhr finner mildt sagt teoretiske.
- De baserer seg på at arbeidstakere har hatt en såkalt normalkarriere, med fast, lik lønn i 40-43 år. Men de personene har jeg aldri møtt!
De fleste har ikke stabilt samme lønn gjennom hele arbeidskarrieren (justert for inflasjon), mener Myhr.
- Og jo større avvik fra "normalkarrieren", dess verre kommer man ut med det nye systemet, påpeker han.
Kvinner og akademikere taper
Og hvem er det som typisk da blir taperne? Jo, først og fremst kvinner, slår Myhr fast.
De har nemlig ofte så langt i fra jevn inntekt gjennom livet - dels på grunn av mye deltidsarbeid.
- I tillegg er det jo ikke tvil om hvem som var hjemme med barna for disse årskullene, sier Myhr.
Først fra 1992 ville det gitt uttelling i form av omsorgspoeng i det nye systemet - men i 1992 var denne gruppen 44 - 48 år gamle - og de får dermed null i uttelling i det nye pensjonssystemet.
En annen gruppe som taper på nytt pensjonssystem er akademikerne.
- De har lang utdannelse, og dersom karrieren starter for eksempel når de er 27 år, har de kun 35 opptjeningsår ved 62-års alder. Akademikere har typisk også en karriere- og lønnsutvikling som gjør at de tjener mye på å benytte gammel afp-ordning, sier Myhr.
Hovedkonklusjonen er, nærmest uansett hvem man er og hvilken arbeidshistorikk man har:
- Dersom du ønsker å slutte å arbeide ved 62 år, er det ikke engang teoretisk mulig å tenke seg et eksempel der man vil tjene på å velge ny afp-modell. Dersom man derimot ønsker å benytte seg av muligheten til å kombinere fortsatt arbeid med pensjonsuttak, kan det lønne seg å velge den nye modellen.
For de 17 personene som pensjonseksperten har gjort beregninger på, vil det lønne seg å velge ny pensjonsmodell dersom man har tenkt å arbeide tilsammen drøyt to årsverk i perioden mellom 62 og 67 år - altså helt i tråd med arbeidslinjen i det nye systemet.
NAV understreker at det for de som er født i 1944 (som fyller 67 år neste år) alltid vil lønne seg å velge ny AFP-modell. De fleste som er født mellom 1945 og 1948 vil tjene på å fortsette i jobb og ta ut ny AFP i 2012 eller senere. For de som planlegger å arbeide en del ved siden av pensjonen vil også uttak av ny AFP i 2011 som oftest lønne seg fremfor dagens AFP.
- Dagens AFP vil oftest være å foretrekke for personer som planlegger å slutte helt i arbeid og gå av med pensjon rundt årsskiftet 2010/2011, bekrefter NAV-direktør Hilde Olsen.
Les også: Arbeidsgiverne vet lite om hva som venter
Diskutér saken under.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.