Når feriepengene dumper inn på kontoen din, som regel i løpet av juni, er det greit å ha en plan for hva du skal bruke pengene på. Mange får en slump skattepenger omtrent samtidig.
- Å betale ned på kredittkort og andre dyre forbrukslån er førsteprioritet, er forbrukerøkonom Sidsel Sodefjed Jørgensen i DnB Nor og assisterende direktør Rolf Mæhle i Finansnæringens Fellesorganisasjon enige om.
- Deretter bør du sette av penger til restskatt, hvis du fikk baksmell i år. Det er fristende å bruke alle feriepengene på sommerferie - men særlig lurt er det ikke, sier forbrukerøkonom Sidsel Sodefjed Jørgensen i DnB Nor til DN.no.
Også når du skal på ferie kan det være smart å sette opp et budsjett.
- Ellers kan ferien bli fryktelig mye dyrere enn du hadde sett for deg. Da blir det ikke mye feriepenger igjen til overs, sier Sodefjed Jørgensen.
Bygg opp en buffer
Er du ajour med kredittkortene og slipper å betale restskatt, bør du tenke lure investeringer.
- Har du ikke en buffer, bør du lage deg en slik - eller fylle på kontoen. Det er mye billigere å låne penger av deg selv på kort sikt enn å låne av kredittkortet, så skaff deg din egen lille bank før du begynner å investere i aksjer eller fond, sier forbrukerøkonomen i DnB Nor.
For unge mennesker uten egen bolig, er utbetaling av feriepenger en utmerket måte å raskt bygge opp egenkapitalen til et fremtidig boligkjøp, mener Rolf Mæhle.
DN.no/kalkulator:
Feriepengekalkulator: Sjekk hvor mye du får i feriepenger
Han peker på at Finanstilsynets nye retningslinjer for boliglån som regel har satt 90 prosent lånefinansiering som en maksimal grense. BSU-ordningen bør også utnyttes maksimalt, anbefaler han.
Å pusse opp egen bolig kan også være en lur investering.
Nervøse aksjemarkeder
Aksjemarkedene har vært preget av nervøsitet den siste tiden på grunn av gjeldsproblemene i Sør-Europa. Frykten sitter fortsatt i.
- All uroen fører til at folk søker til trygge havner. Mange tyr til banksp#229 i slike usikre tider. Men ikke la kortsiktig uro ødelegge dine langsiktige spareplaner. Selv om det har svingt kraftig den siste tiden, behøver ikke dette å ha noe å si hvis du har en langsiktig horisont - minst 10 år frem i tid. Du behøver imidlertid ikke å plassere alt på ett sted, og det er ikke dumt å søke råd på forhånd, sier Sidsel Sodefjed Jørgensen.
Har du verken forbrukslån eller mulighet til å BSU-spare, er alternativet for de fleste enten å nedbetale på boliglånet og/eller plassere pengene i aksjefond.
- Folk med boliglån som overstiger 60 prosent som en generell grense bør prioritere ekstraordinær nedbetaling av lån. Lånebelastning under dette gir normalt grunnlag for bankens beste rente, og i tillegg tar du ned risikoen for at et kraftig boligprisfall spiser opp egenkapitalen, sier Mæhle.
Foretrekker "norsk" sp#229
En undersøkelse DnB Nor gjorde blant norske sparere i januar i år viste at de ville benytte seg av følgende spareformer:
86 prosent ville benytte seg av banksp#229, 26 prosent ville spare i norske aksjefond, 15 prosent i internasjonale aksjefond, 14 prosent i enkeltaksjer og 13 prosent ville satse på forsikringssp#229.
- Det er viktig å være komfortabel med den spareformen man velger. Sp#229en bør passe inn i livssituasjonen både på kort og lang sikt. Får du ikke sove om natten når aksjene dine faller, bør du holde deg til banksp#229. Lever du derimot godt med børsens svingninger kan du spre sp#229en mer, sier Sidsel Sodefjed Jørgensen.
- Nordmenn liker å spare i aksjer plassert på Oslo Børs. Det føles nærere og tryggere, legger hun til.
Hold fast ved spareplanen din selv i urolige tider, oppfordrer hun. Det betyr imidlertid ikke at du skal sitte helt stille og se aksjene dine falle i verdi.
- Selv om du holder fast ved spareformen du har valgt, kan det være aktuelt å være aktiv og bytte fond, sier forbrukerøkonomen i DnB Nor.
- Ikke pøs inn alt på én gang
Rolf Mæhle er enig i at man skal holde fast på spareplanen sin:
- Vi har sett voldsomme svingninger i markedet de siste ukene på grunn av det som skjer nedover i Europa. Utslagene har vært enorme fra dag til dag - men ikke la deg påvirke av slike kortsiktige svingninger når du sparer langsiktig i aksjefond. Det du imidlertid bør huske på, er å ikke pøse inn alle feriepengene dine i fondsandeler på én gang. Da risikerer du å treffe en kurstopp. Fordel kjøpet over tid, for eksempel månedlige kjøp over en halvårsperiode. Det er ikke hvilke fond man går inn i, men feil atferd som ødelegger for folk, understreker Mæhle.
Ønsker du å jekke opp risikoen ytterligere, kan du velge spissere aksjefond - det vil si fond som investerer i en bestemt region eller bransje.
- Risikoen øker enda mer ved å investere i enkeltaksjer, for ikke å snakke om derivater (opsjoner, warranter). Jo lengre ut på risikoskalaen vi beveger oss, jo mer kunnskap kreves. Derivater er "vinn-eller forsvinn-produkter" primært for proffene, sier Rolf Mæhle.
Les også:
Slik får du råd til hyttedrømmen
<b>Rekordmange sliter med gjeld</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.