Ifølge en rapport om "Finansielle utviklingstrekk" som Finanstilsynet publiserte i dag, har andelen boliglåntagere med avdragsfrihet falt fra 25 prosent i 2011 til 17 prosent i år. Gjennomsnittlig lengde på avdragsfriheten er fire år, det samme som i 2011.

Selv om andelen lån der boligeierne kun betaler renter, og ikke avdrag, går ned - er det fortsatt urovekkende mange med avdragsfrihet, mener forbrukerøkonom Christine Warloe i Nordea.

Frykter rentesmellen
En viktig grunn til dette er at vi kanskje befinner oss i siste fase av av en lang periode med lave renter, mener hun.

- Det er veldig bra at andelen med avdragsfrihet faller. Selv om det er noen perioder i livet der det er fornuftige grunner til å ha avdragsfrihet, er det fortsatt for mange som bare lar avdragsfriheten skure og gå - uten at det strengt tatt er nødvendig, mener Warloe.

Avdragsfrihet bør ifølge henne være forbeholdt ekstraordinære, forbigående perioder i livet. Det kan være etter samlivsbrudd, mens man jobber med å etablere seg på ny. Det kan være for å komme inn i boligmarkedet mens man enda er student, men har utsikt til høyere inntekt innen rimelig tid. Og dersom man blir plutselig syk eller mister jobben, kan avdragsfrihet være fornuftig en periode.

Lurer seg selv
I undersøkelsen fra Finanstilsynet kommer det imidlertid frem at gjennomsnittlig lengde på avdragsfriheten er like høy som før - fire år.

Det er alt for lenge for de aller fleste, mener Warloe.

- De fleste velger avdragsfrihet i 3-5 år. Men i løpet av en så lang periode risikerer man å ha brukt opp hele perioden med lavrenteregime, der de burde ha utnyttet anledningen til å betale ned på lånet.

Så lenge rentene er lave og boligprisene bare stiger og stiger, er det få som havner i trøbbel selv om de bare betaler rentene på lånet. Men skulle rentene stige og boligprisutviklingen stanse opp, kan mange fort havne i trøbbel.

- Dersom man har problemer med å betale mer enn bare rentene på et lån i dag, er det litt å lure seg selv å utsette avdragene til senere. Dersom man ikke har berettiget håp om betydelig høyere lønn i fremtiden, bør man begynne å betale ned på lånet så snart som mulig. Det er din forsikring mot problemer når renten stiger igjen, mener Warloe.

Det trenger heller ikke være økte renter eller fallende boligpriser som utløser problemene for de som bare betaler renter. Et samlivsbrudd eller sykdom kan også føre til problemer - og da gjelder det å ha noe å gå på.

Skjønner fristelsen
Warloe kan forstå at det er fristende med avdragsfrihet for dem som har bare har en måte å komme seg inn boligmarkedet: Tøye strikken så langt som mulig.

- Dersom det er eneste måte å komme inn i boligmarkedet på, så ville jeg kanskje gjort det selv. Men da skulle jeg vært veldig sikker på at dette ble for en kort periode, ikke tre til fem år, understreker hun.

I Finanstilsynet er de fortsatt urolig for gjeldsgraden i norske husholdninger. Det viktigste for tilsynet er at avdragsfrihet ikke gis til de som har strukket boliglånsstrikken, mener finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.

- Etter våre retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål bør det normalt ikke gis avdragsfrihet hvis lån utgjør mer enn 70 prosent av boligens verdi. Krav om avdragsbetaling fra første termin bidrar til forsiktighet og redusert sårbarhet, understreker Baltzersen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.