Mellom gyldent høstløv på toppen av Romsås, øst i Oslo, tråkker Roger Terje Larsson sykkelen rolig i gang. Etter han pensjonerte seg fra optiker-jobben for drøye to år siden har han lagt utallige mil bak seg på sykkelen.

Temperaturen er fortsatt høy nok til at det er behagelig å sykle i Norge. Neste uke drar han seks uker til Tyrkia, og til våren innledes sykkelsesongen med den årlige treukersturen til Mallorca.

Sykkelturene i inn- og utland, gjerne med et startnummer på brystet, hadde vært vanskeligere å prioritere dersom han ikke hadde begynt å spare til pensjonsalderen da han var 50 år.

Kombinasjonsfond:
Rentefond:




Ville gå av tidlig
– Jeg hadde ikke noen spesiell god pensjonsordning gjennom jobben, og det man får fra Folketrygden er ikke mye å leve av. Jeg hadde et ønske om å gå av da jeg var 60 pluss. Det hadde jeg ikke hatt en sjanse til hvis jeg ikke startet å spare, sier Larsson. Han valgte til slutt å gå av da han var 64 år.

EKSPERTENES RÅD: Hvordan spare til pensjon?

– Og enda da taper jeg 35.000 kroner i pensjon i året resten av livet, fordi jeg ikke jobbet til jeg var 67 år, sier Larsson.

DN skrev for to uker siden at dagens 50-åringer bør spare opp finanskapital tilsvarende to ganger sin egen årslønn som minimum for å kompensere for endringene i Folketrygden og økt levealder i samfunnet.

Pensjonsøkonom Ernst Hagen mente en 50-åring som tjener 500.000 i året måtte sette av 4400 kroner per måned for å ha én million kroner inflasjonsjustert når han er 65 år.

De største besparelsene da pensjonsreformen ble gjennomført i 2011 var levealdersjustering og lavere oppjustering av løpende pensjoner.

– 50-åringene har mye kortere tid på seg til å kompensere for disse innstrammingene enn for eksempel en 30-åring, sa Hagen.

Levealdersjusteringen i folketrygden har ikke så stor effekt for Larsson som er født i 1947, men for å kompensere for dårlig tjenestepensjon gjennom arbeidsgiver ble uansett det månedlige sparebeløpet solid.

Hver måned siden han var 50 år har det gått 3.500 kroner fra kontoen hans og inn i aksje- og rentefond.



– Og ikke én krone har blitt tatt ut før jeg gikk av med pensjon, sier Larsson.

– Det er en solid spareavtale?

– Siden jeg startet så sent med sp#229 som jeg gjorde, ble det en prioritering. Ingen fine biler og Armani-dresser til meg. Jeg ville ikke komme i den situasjonen at jeg ikke kunne gå av når jeg ville. Jeg angrer ikke på det i dag, sier Larsson og gjør en sving med sykkelen i bakken mot Romsåstoppen. Dagens tur går til Gjelleråsen og Nittedal i det varme høstværet.

Is i magen
– Hvordan fant du ut hvor mye du trengte å spare?

– Jeg brukte ulike kalkulatorer som sa noe om hvor mye jeg ville sitte igjen med hvis jeg sparte så og så mye, og så leste jeg meg opp og prøvde å orientere meg i markedet, sier Larsson.

Han valgte Skagenfondene som sin fondsleverandør, og har hatt en gjennomsnittlig avkastning på 15 prosent årlig siden sp#229en startet i 1998.

– Jeg har lukket øynene og hatt is i magen hver gang mediene har skreket opp om krise i markedene, smiler Larsson.

Som tidligere vinner av sykkelløpet Trondheim- Oslo vet han litt om standhaftighet.

Larsson har fortsatt store deler av pensjonssp#229en stående i fond, men gjennom en uttaksavtale får han et gitt beløp fra fondsleverandøren inn på konto hver måned.

– Men foreløpig har uttaket ikke oversteget avkastningen jeg får på sp#229en, så beholdningen er større nå enn da jeg gikk av med pensjon, sier han.

Mest lest på DN.no i dag:
Økonomifesten i Vesten er slutt - for alltid
Frykter heving av tollgrense og søndagsåpne butikker
De rike er vinnern (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.