Daglig leder Agnes Bergo i Pengedoktoren mener risikoprofil og tidshorisont er avgjørende for hva slags fond man putter pengene sine i.

-Hvis en absolutt ikke vil vil ta risiko, er det rentefond og bankinnskudd man bør forholde seg til. Kan en ta litt risiko, kan en bevege seg opp på obligasjonsfond eller kombinasjonsfond, og vil man ta enda mer risiko kan man gå for aksjefond, sier Bergo.

Hun viser til at man bør ha minst syv års tidshorisont for å investere i aksjefond, tre til fem år for å gå inn i obligasjons- eller kombinasjonsfond, mens det holder med et års horisont for å gå inn i rentefond.

Går man inn i aktivt forvaltede aksjefond, mener hun det er viktig også å ha et aktivt forhold til investeringen og holde seg orientert både om fondets investeringsfilosofi og hvem som forvalter det. Noen av hennes klienter aner ikke en gang hvilket fond de har investert i.

- Da har du giftet deg med fondet. Det er en veldig ulønnsom strategi, du må følge med på dette. To ganger i året bør du sjekke hvordan fondet har gjort det og selge deg ut av dårlige fond. En skal ikke premiere dårlige forvaltere ved å ha pengene sine der, det er stor forskjell på fond, sier Bergo som anbefaler å sammenligne fondets avkastning de siste syv år med tilsvarende fond på Finansportalen.no.

Hun anbefaler for øvrig å holde seg langt unna fond med tegningsgebyr.

- Det skal ikke koste noe å kjøpe og selge fond, nettopp for at du skal kunne bytte fond. Kostnadene er veldig viktig. De verste fondene har opptil fem prosent tegningsgebyr. Går du inn med 10.000 kroner, så er 500 kroner allerede tapt. Da må fondet ha desto bedre avkastning enn de andre fondene for å tjene inn i de 500 kronene du allerede har tapt ved at du har tegningsgebyr, sier Bergo

Det årlige forvaltningshonoraret til fondet bør heller ikke overstige en prosent mener hun.

 

Krever mer

Også førsteamanuensis Trond Døskeland ved NHH mener det er viktig å følge godt med på investeringen om man velger aktivt forvaltet fond.

 - Det krever at en legger ned litt tid og ressurser på å finne ut av hvordan det fondet man investerer i blir drevet. Da er det gjerne hva slags filosofi de har og hvem som jobber der. Det krever at en følger litt mer med. Aktiv forvaltning krever litt mer av investoren, sier han.

Han mener indeksfond kan være et godt alternativ for småsparere som ikke ønsker å følge så intenst med på investeringen.

Redaktør og analytiker Thomas Furuseth i Morningstar mener det nå er utfordrende både å være investor og småsparer.

- Det er historisk lav rente både på banksparing og rentefond.  Det virker heller ikke som det er så billig i aksjemarkedet lenger, selv om de ikke er ekstremt priset. I vestlige markeder, særlig i USA har det steget lenge nå, sier Furuseth.

- Man bør vurdere å gå tilbake til det grunnleggende: ha en fornuftig fordeling mellom aksjer og renter, spare jevnlig og ha moderate forventninger til avkastning, sier Furuseth.

 

Vanskelig å spå markedet

Han advarer mot å forsøke seg på taktiske investeringer der man prøver å forutse utviklingen.

- Det er fort gjort å havne på feil bein hele tiden og havne på etterskudd. Det koster avkastning, og har vist seg vanskelig selv for profesjonelle. Da er det bedre å velge fond med fast fordeling mellom aksjer og renter å la det skure og gå, sier Furuseth.

Furuseth mener man også skal tenke seg nøye om før man investerer i smale fond spisset inn mot en sektor eller region.

- Selv om olje og energi har gått dårlig nå mens helse og finans har gått ganske bra, er som kjent ikke historisk avkastning noen garanti for fremtidig avkastning, påpeker Furuseth.

Hvis man i utgangspunktet har penger i brede fond, bør man dessuten undersøke hva fondet har investert i før man kjøper smalere fond, slik at man ikke ufrivillig ender opp med overeksponering mot en nisje.

- Det er ikke nødvendig, men hvis man har lyst til å sprite opp sparingen litt, kan man sette 5-10 prosent av sparingen i litt mer spennende markeder. Men alle spekulative veddemål bør gjøres med en begrenset del av porteføljen. Resten bør skje i tryggere basisinvesteringer, poengterer Furuseth.

Som et eksempel peker Furuseth på at risikolystne kan se på fond som investerer i Russland.

- Grunnet uroen er det jo risikofylt å gå inn der. Når det er ekstra spenning, går risikopremien opp. Da er tanken at kursene vil stige, hvis det etter hvert blir roligere, sier Furuseth.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.