Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Ikke tilfeldig at forbrukslånet har økt sammen med innstrammingene i boliglån, mener kredittsjef Endre Jo Reite i SpareBank 1 SMN. Foto: Geir Otto Johansen
Ikke tilfeldig at forbrukslånet har økt sammen med innstrammingene i boliglån, mener kredittsjef Endre Jo Reite i SpareBank 1 SMN. Foto: Geir Otto Johansen les mer

Forbrukslån

Vil stramme inn på forbrukslån

Kredittsjefen i Sparebank 1 SMN etterlyser «boliglånskrav» på forbrukslån.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Sparebank 1 SMNs forslag

Det skal gjennomføres en forsvarlig kredittvurdering basert på innhentede opplysninger som ligningsdata og opplysninger fra kunde om bo- familieforhold og gjeldssituasjon. Alle kunder skal i tillegg til normale utgifter til bolig og livsopphold også tåle en renteoppgang på fem prosent på all oppgitt gjeld.

Kunden skal ikke automatisk tilbys eller innvilges høyere lån enn det som er omsøkt.

Forbrukslån skal ikke overstige 0,5 ganger bruttoinntekt for låntagerne.

Det skal dokumenteres en egen forsvarlighetsvurdering i tilfeller hvor det er indikasjoner på feil opplysninger i søknad, eller der det fremgår at hele eller deler av gjelden har vært misligholdt.

Forbrukslån skal ha en nedbetalingsplan, og nedbetalingstid skal ikke overstige ti år.

Andel avvik fra krav til gjeldsgrad, nedbetalingstid og positiv likviditet skal ikke overstige ti prosent av antatt nye lån.

Vis mer
Finanstilsynet foreslo i september flere innstramninger i boliglånsforskriften som skal gjøre det vanskeligere å ta opp boliglån.

Kredittsjef Endre Jo Reite i Sparebank 1 SMN mener en naturlig konsekvens av innstramninger på boliglånet er at etterspørselen på forbrukslån vil øke. Derfor foreslår han at Finanstilsynet umiddelbart lager forsvarlighetsregler for forbrukslån, og har «hjulpet» dem å lage et utkast.

«Eksplosiv vekst»

– Problemet er at forbrukslånet ofte blir de siste dråpene i privatøkonomien som får begeret til å flyte over, sier Reite.

Les saken: Finanstilsynet vil gjøre det vanskeligere å få boliglån

Kredittsjefen mener det er et skrikende gap mellom boliglånskravene og kravene som stilles til bankene for å dele ut forbrukslån.

– Innstramningene på boliglån sammenfaller med en eksplosiv vekst i forbruksgjeld. Vi tror ikke at det er tilfeldig at forbrukslånet har økt sammen med innstramningene i boliglån. Vi tror det har vært med på å forsterke veksten i forbrukslån, sier Reite.

Finanstilsynets nye forslag til boliglånskrav innebærer blant annet at kundens samlede gjeld ikke kan overstige fem ganger brutto årsinntekt. Reite reagerer på at det ikke innføres slike grenser også for forbrukslån.

– Når det ikke vurderes forsvarlig med mer enn fem ganger bruttoinntekt i boliglån – hvordan kan det da være forsvarlig med mer enn 0,5 ganger inntekt i forbrukslån som normalt har nær ti ganger høyere rente, spør Reite.

– Jeg tror mange misforstår og antar at det de får av de råeste tilbyderne er lån de kan leve med. Avdragsfrie forbrukslån på mer enn 60–70 prosent av bruttoinntekt er en forbrukerfelle og absolutt ikke noe som burde være fritt frem å gi, fortsetter kredittsjefen.

Finanstilsynet ønsker ikke direkte å kommentere Reites innspill. Foreløpig har det ikke foreslått en egen forskriftsregulering for forbrukslån.

– Bankene bør kjenne et særlig ansvar for å ivareta kundenes langsiktige interesser når de tilbyr slike lån, sier forbrukskoordinator i Finanstilsynet Anders Kvam.

«Fortsatt priset skyhøyt»

Dagens Næringsliv har i en serie artikler tatt for seg gjeldsveksten innen forbrukslån. Nordmenns usikrede gjeld er i dag på rundt 90 milliarder kroner, ifølge Finanstilsynet.

Fagdirektør i Forbrukerrådet, Jorge Jensen, er enig med Reite i at det må på plass innstramninger også i utlånet av forbrukslån. Han fastslår at nordmenn har firedoblet gjelden siden årtusenskiftet.

Les også: Ber om maksrente på forbrukslån

– Det går greit fordi lavrenteregimet vi er inne i nå gjør at vi tåler det. Men forbrukslån er fortsatt priset skyhøyt, og hvis vi får en renteendring vil forbrukslånet som ligger på toppen av boliglånet sette mange husholdsøkonomier i fare, sier Jensen.

Han påpeker samtidig at økningen i forbrukergjeld ikke bare skyldes innstramninger i boliglånet.

– Forbrukergjelden har økt, men det skyldes i størst grad lave renter og boligprisutvikling, ikke retningslinjene til Finanstilsynet, sier Jensen.

Spesialiserte banker innen forbrukslån tilbyr kundene inntil to prosent årlig rente på innskudd, som brukes til å finansiere utlån med mellom 10 og 20 prosent rente. Flere av de store aktørene innen forbrukslån har snittrenter på mellom 15 og 18 prosent effektiv rente, ifølge Finansportalen.

Jensen etterlyser et rentetak slik som er gjort i blant annet Frankrike, Belgia og Polen – med hell.

– Vi har flere ganger snakket om et rentetak som følger pengemarkedsrenten, men det har hittil ikke vært politisk vilje for det, sier han.

 

Mener det haster med gjeldsregister

Oslo: Regjeringen har foreslått å opprette et gjeldsregister hvor bankene får tilgang til opplysninger om kundenes gjeld. Dette er forslag Finanstilsynet støtter, ifølge forbrukerkoordinator Anders Kvam. Kredittsjef Endre Jo Reite i Sparebank 1 SMN tror ikke et gjeldsregister vil stoppe bankene fra å gi forbrukslån.

– Et gjeldsregister beskytter oss som banker mot å gi lån til kunder som har mange forbrukslån, men hvem skal sette grenser for hvor mye gjeld bankene skal få lov til å kaste etter kundene, spør kredittsjefen.

Jorge Jensen i Forbrukerrådet mener at det er på høy tid å vedta forslaget om et gjeldsregister.

– I dag tildeles kreditt basert på søk i kredittinformasjonsbyråene. Det vil i praksis bety at hvis du ikke har betalingsanmerkninger kan du ta på deg mye gjeld. Et gjeldsregister må på plass. Da vil det ikke tildeles kreditt til de som ikke skal ha det, sier Jensen.

Se interaktiv prisgrafikk for alle fylker og beregn prisutviklingen på din bolig.
 

Følg markedene med DN Investor

Hør DN-podcast om vekstoppskriften: Dette kjennetegner gründerne som får til supervekst, slik går det med gasellene og dette må du gjøres for å lykkes. Gaselle-forsker Jarle Bastesen gir blant annet råd om hvordan man skal unngå gasellefellene.

 

Får du ikke opp spilleren? Prøv her eller her.

Vi vil gjerne høre fra deg! Send oss gjerne en mail!

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Privatøkonomi Finanstilsynet Sparebank 1 SMN Boliglån Boliglånsforskriften Forbrukslån
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.