Regjeringen la i går frem sitt forslag til statsbudsjett for 2010. Blant annet legges det her opp til strengere formuebeskatning av store, verdifulle boliger i sentrumsnære strøk.
I korte trekk går forslaget ut på at ligningsverdien på boliger nå skal beregnes som 25 prosent av markedsverdien ut fra sjablong-satser basert på geografisk område, tettbygd/spredbygd strøk, boligtype, byggeår og boligareal.
Men forslaget vil ikke, slik man kanskje kunne tro, føre til at de som i dag sitter på store verdifulle boliger vil legge seg til mindre eksklusive forbruksvaner for å ha råd til å betale den varslede formueskatten dette kan utløse.
- Folk ønsker ikke å betale formueskatt. Og for å unngå formuesskatt vil folk i stedet la være å nedbetale gjeld, sier daglig leder i Pengedoktoren og NHH-foreleser Agnes Bergo til DN.no.
Gjeld kan nemlig trekkes fra boligens ligningsverdi. Og når man ikke prioriterer å betale ned gjeld, får man nødvendigvis mer penger til rådighet, påpeker Bergo.
- Disse pengene kan da enten investeres eller tas ut i forbruk. Jeg vil anta at de fleste vil øke forbruket, og det spørs om det vil være gunstig for folk på lang sikt, sier hun.
- For høy giring
Bergo viser i den sammenheng til at nordmenn allerede er i verdenstoppen på gjeldsgrad. Dersom nordmenn får gode grunner til å heller øke gjelden ytterligere eller la være å betale ned, vil det medføre en ikke utbetydelig privatøkonomisk risiko, mener hun.
- Lånerenten er nå på et kunstig lavt nivå. Når den etter hvert vil gå opp til normalnivået rundt 6-7 prosent, vil enkelte kunne komme i en tvangssalgssituasjon på grunn av for høy giring, sier Bergo.
Man skal ikke lenger tilbake enn ett år for å finne sist vi hadde renter på dette nivået - en situasjonen som mange den gang opplevde som kritisk for den personlige økonomien.
Tror effekten blir liten
Studierektor ved Handelshøyskolen BI, Dag Jørgen Hveem, skjønner Bergos ressonement, men tror hun tillegger effekten for stor vekt.
- Formueskatten er for beskjeden til at den vil få stor betydning for folks valg om de skal betale ned på boliggjelden eller bruke pengene på forbruk. Jeg tror derfor ikke endringene i formueskatten vil bli noen stor drivkraft i retning av høyere personlig forbruk, sier Hveem.
Sjefanalytiker i Nordea, Erik Bruce, heller til samme konklusjon som Hveem. Selv om enkelte forbrukere vil kunne påvirkes av et ønske om å unngå formueskatt, vil det i så fall ikke gjelde mange, tror han.
- For dem som kommer i posisjon for formueskatt vil naturligvis det å betale ned gjeld kunne øke skatten, men for det store flertall - og dermed på markonivå - tror jeg dette vil bety veldig lite, mener han.
Hva tror du? Diskuter saken under!(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.