- Jeg tror det er mulig å forklare dette produktet slik at man forstår hva det innebærer, men det har man ikke gjort for da ville ingen kjøpe det, forklarte Forbrukerrådets administrerende direktør Randi Flesland.
Flesland avga partsforkl#229 i rettssaken Ivar Petter Røeggen har anlagt mot Norges største bank etter at han har tatt store økonomiske kostnader knyttet til garanterte spareprodukter kjøpt av DnB. Uten ombudets økonomiske støtte hadde Røeggen ikke kunnet ta riskoen.
Forbrukerrådet mener at resultatet av Røeggens rettssak kan få betydning for en rekke andre småsparere som har kjøpt seg inn i disse produktene med lånte pengene.
Mens bankene som solgte dem markedsførte produktene som spesielt egnet til å gi kundene god avkastning, mener Flesland det snarere var spesielt godt egnet for bankene som tilbød dem.
Kinderegg for banken
Hun karakteriserte det som et kinderegg i lagmannsretten: Først har de tjent penger på lånet. Deretter har banken fått 73 prosent av lånet tilbake slik at den kunne låne dem ut på nytt. Og til sist har de tjent på høye gebyrer, oppsummerte hun.
Realiteten for Røeggen og de andre som kjøpte aksjeindeksobligasjoner (AIOer) var at kun en firedel av investeringen ble satt i markedet. Banken beholdt de øvrige tre-firedelene som et innskudd, der kundene betalte høyere rente på lånet enn den avkastningen de selv fikk når banken igjen lånte ut pengene på kundenes vegne.
Flesland og Forbrukerrådet mener bankene ikke hadde ønske om å gi kundene noe fullstendig bilde.
- Jeg tror det er mulig å forklare dette produktet slik at man forstår hva det innebærer, men det har man ikke gjort for da ville ingen kjøpe det, sa Flesland.
Hun mener informasjonen de potensielle kundene fikk skriftlig var såpass komplisert at vanlige forbrukere ikke hadde sjanse til å forstå den.
- Når du er en vanlig forbruker og ikke en finansperson, så er det ganske komplisert å lese dette her. Da er det hva banken sier du hører på. Informasjonen må være på en form som gjør at mottager forstår det, fremholdt Flesland.
Etteroppgjør
DnB Nors advokat Anders Ryssdal mente Forbrukerrådet med sin argumentasjon egentlig tar til orde for et massivt etteroppgjør for de investorene som etterpå ikke er fornøyd med investeringen.
- Ja. Vi håper at retten skal komme frem til det, sa Flesland og viste til at professor Thore Johnsen fra Norges Handelshøyskole, som skal vitne senere, har kommet frem til at sjansen for å tape er betydelig større enn sjansen til å tjene penger på dem.
Flesland la i sin forkl#229 også vekt på at Finanstilsynet senere har forbudt den typen sammensatte produkter som Røeggen og en mengde andre personer har tapt penger på. Hun mener kravet til god bankskikk i seg selv burde tilsagt at produktene aldri skulle vært tilbudt.
- Forbrukerrådet mener at god bankskikk skulle vært brukt mye før. De er konstruert slik at banken er sikret avkastning mens forbrukerne ikke er det.
Utover det ville ikke Forbrukerrådets leder ha noen mening om hva som skal med av informasjon eller ikke.
Andres ansvar
- Det må være opp til rådgiveren å følge reglene for hvordan man skal forklare ting. Nå er det veldig tydelig, Tidligere var det ikke det.
Advokat Ryssdal forsøkte å arrestere Flesland når hun omtalte Røeggen og de andre som gikk inn i de sammensatte produktene som småsparere. Han mente det rette begrepet er investorer, og at det er det DnB Nor har omtalt dem som i sitt materiell.
Da Ryssdal var ferdig med sin utspørring av Flesland grep advokat John Christian Elden, som fører saken for Røeggen og Forbrukerrådet, ordet med en klargjøring. Han viste da til bankens eget materiell der banken omtaler AIOene som et produkt i sparemarkedet og at man i en rapport fra DnB Nor Markets refererte det som garanterte spareprodukter.
<b>- Jeg spurte aldri banken om lån</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.