Regjeringen foreslår nå at bedrifter skal kunne tilby sine ansatte langt bedre innskuddspensjonsordninger.
I dag kan bedriftene makismalt sette av opptil fem prosent av lønn inntil 511.470 kroner (6 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) som for tiden er 85 245 kroner). For lønn mellom 6 og 12 G, kan bedriften sette av maks åtte prosent av lønnen din til pensjon.
(Se nye foreslåtte maksimalsatser og effekten av dem på din pensjon lenger nede i artikkelen).
Med dagens begrensninger har så langt ytelseespensjonsordninger vært langt bedre sett med de ansattes øyne. Ytelsespensjonsordinger innebærer at de ansatte er lovet en viss prosent av sluttlønnen i pensjon, som regel rundt 65-67 prosent.
Gull for de ansatte, dyrt for bedriften
Det største problemet med ytelsesordningen er at den har blitt fryktelig dyr for bedriftene, og at kostnadene er veldig usikre for bedriften. Mange bedrifter har derfor, til store protester fra de ansatte, gått fra ytelse- til innskuddspensjon.
- Jeg har en kunde, et akitektfirma, der kostnaden for ytelsespensjonsordningen i 2010 var 900.000 kroner i året. Det var mye allerede da. Men i 2011 doblet kostnaden seg til 1,8 millioner kroner, før den steg videre til 2,4 millioner i 2012. Det er helt vilt, sier daglig leder i Pengedoktoren, Agnes Bergo.
Derfor er hun - og antagelig mange andre med henne - glad for at regjeringen nå foreslår å gjøre ytelsesordningens alternativ, innskuddsording, potensielt langt mer lukrativ for de ansatte.
- Dette er den endelige kroken på døren for ytelsespensjon og det er godt å bli kvitt den. Den har vært alt for dyr og usikker for arbeidsgiver, noe som i verste fall kan få konsekvenser for arbeidsplassene, sier Bergo.
Innskuddsordningens problem (til nå)
Alternativtet til ytelsesording har hittil vært en innskuddsording som innebærer at en viss andel av lønnen din settes inn i et pensjonsfond der innskuddene og avkastningen til syvende og sist blir grunnlag for hva du får utbetalt i tjenestepensjon.
Mens denne er mye billigere og gir stor forutsigbarhet for bedriftene, har usikkerheten blitt veltet over på den ansatte. Et problem har vært at grensene for hvor mye arbeidsgiver kan sette inn i er så trange at sjansen for at du vil få en like god pensjon som i en ytelsesordning har vært små. Derfor har da også de ansatte kjempet så hardt for å beholde ytelsesordningene.
Det har de snart ikke lenger grunn til, tror Bergo - vel å merke dersom arbeidsgiver faktisk tilbyr de nye maksimalsatsene.
- Med det nye forslaget kan pensjonen bli vel så god med en innskuddordning som en ytelsesordning. Og for bedriftene blir det sannsynligvis til en lavere kostnad enn ytelsespensjon, konkluderer hun.
Så mye kan din pensjon bli med ny ordning
De nye maksimalsatsene som regjeringen nå foreslår blir inntil syv prosent av lønnen opp til 7,1 G (605.239 kroner) og inntil hele 25,1 prosent av lønn over 7,1 G. Dagens satser er inntil 5 prosent av lønnen opptil 6 G og inntil 8 prosent mellom 6 og 12 G.
- Nå begynner det å smake fugl, bekrefter Bjørn Erik Sættem som er kommunikasjonssjef for sp#229 og pensjon i Storebrand.
Med dagens maksimalsatser må man være ganske ung og ikke ha for høy inntekt for at innskuddspensjon skal ha sjanse til å matche en ytelsespensjon, selv med en etter loven maksimalt spandabel arbeidsgiver.
Storebrand har beregnet for DN.no hva noen tenkte personer kan forvente i pensjon med dagens maksimalsatser og nye maksimalsatser.
I beregningene legges det til grunn lønnsøkning på fire prosent i året og seks prosent årlig avkastning av pensjonsavsetningene gjennom yrkeslivet.
30-åring med 400.000 i lønn i dag:
Med dagens makssatser kan forventet pensjon utgjøre rundt 63 prosent av sluttlønn.
Med nye maksimalsatser kan forventet pensjon utgjøre rundt 75 prosent av sluttlønn.
50-åring med 700.000 i lønn i dag:
Med dagens maksimalsatser vil forventet pensjon utgjøre 62 prosent av sluttlønn.
Med nye maksimalsatser kan pensjonen forventes å utgjøre 68 prosent av sluttlønn.
Like bra eller bedre!
Bjørn Erik Sættem er enig med Agnes Bergo i Pengedoktoren i at dette endelig vil kunne gjøre innskuddspensjon til en reell utfordrer til ytelsespensjonen.
- En innskuddsordning med nye maksimale satser vil matche dagens ytelsesordninger med 66 prosents-nivå for de fleste, sier Sættem.
Han påpeker at de unge med lavere lønn kan få vesentlig høyere pensjon med den beste innskuddsordningen, enn det selv den såkalte gullkantede ytelsesordningen vil gi.
- Generelt kan man si at jo yngre man er, jo høyere pensjonsnivå får man med de maksimale innskuddssatsene.
Det er verdt å merke seg et par forbehold.
Det første er at de aller fleste med innskuddpensjon i dag ikke engang har dagens maksimalsatser. For dem hjelper det lite at maksimalsatsene heves, så lenge arbeidsgiver uansett bare gir dem lovens minimum (som er to prosent av inntekten).
Det andre er at selv om dagens ytelsesordninger på papiret garanterer rundt 66 prosent av sluttlønn, vil ikke nødvendigvis det bli realiteten.
- Særlig unge arbeidstagere vil merke at ytelsen blir lavere enn 66 prosent. Det skyldes at alderpensjonen fra folketrygden blir levealdersjustert, påpeker Sættem.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.