Denne uken fikk svensker med tomme lommebøker en ny måte å fylle dem opp på. Ved å sende en sms med registreringsnummeret på bilen sin kan de låne opptil en tredel av bilens verdi enten 30 eller 45 dager, alt etter hva de ønsker.
Lånet kan beskrives som å ta med seg bilen til pantelåneren for å låne penger på den. Men i stedet for å gi fra seg pantet, som man normalt gjør når man tar opp kortsiktige lån hos en pantelåner, kan man fortsatt kjøre rundt i den. Selskapet som tilbyr Car Cash-lånene bruker databaser for å vurdere bilens verdi og har snappet opp ideen fra USA. Altså får man låne penger helt uten at långiveren inspiserer bilen.
Kan miste bilen
Det er på ingen måte et billig lån for bileieren. Nominell rente er 17,95 prosent i året, pluss en rekke gebyrer som utgjør nesten 1.000 svenske kroner. Altså er det dyrere enn det man normalt betaler for å bruke kredittkort. Når man legger til at man risikerer at bilen blir solgt hvis man ikke betaler lånet ved forfall, er det grunn til å tenke seg om to ganger før man hopper på tilbudet.
- Dette er kun for helt desperate mennesker. Det er vanskelig å tenke seg en situasjon der det ligger noen som helst fornuft bak å gå inn på et lån med så dårlige vilkår, sier seksjonssjef Jo Torkel Gjedrem i Forbrukerombudet til DN.no.
Forbrukerombudet følger godt med på det som skjer i Sverige, et land der sms-lån har blitt svært utbredt de seneste årene. Gjedrem mener det er store problemer knyttet til lån som tas opp etter svært hurtig saksbehandling. I Sverige er lånene så lett tilgjengelige at du kan inngå dem når du sitter på pub på fredagskvelden og ønsker penger til noen ekstra øl.
Problemene har vært så store at Kronofogden, det svenske svaret på Namsmannen, har skrevet en egen rapport om de uheldige konsekvensene slike lån kan få for låntagerne.
- Det er absolutt uffameg. I Norge har vi ikke hatt disse problemene, i allefall ikke så langt, sier seksjonssjefen.
Særnorske regler
Han mener dette i stor grad skyldes at det norske regelverket skiller seg fra det svenske. Fordi utlånsvirksomhet i Norge er konsesjonsbelagt er det blant annet krav til underskrift fra låntageren, veiledningsplikt og legitimasjonsplikt.
- Hvor mange vrak kan du få pantsatt og hvor treffsikker er verdivurderinger av panteobjekt du ikke har sett, undres Karlsen.
Karlsen tviler i tillegg på at Brønnøysundregistrene, som registerer pant på norskregistrerte kjøretøy, vil godta en sms som bekreftelse på at noen har gitt pant i bilen sin.
- I tillegg liker vi i Forbrukerombudet å tro at det av vi er klare på hvilke krav som stilles til markedsføring av lån, har bidratt til at de useriøse har holdt seg unna, legger han til.
De norske reglene for å hindre hvitvasking er i tillegg til Finansavtaleloven med på å regulere utlånsvirksomhet i Norge.
- Jeg tror at med reglene som er inne i Finansavtaleloven, som igjen er basert på EU-regler, så bør vi være rustet mot denne typen useriøs låneformidling.
Avdelingsleder Ole-Jørgen Karlsen hos Finanstilsynet bekrefter at det er store forskjeller mellom regelverket i Norge og Sverige.
- Vi har vært mer påholdne med å mene at den typen finansieringsvirksomhet er konsesjonsbelagt i Norge. I mange andre land i Europa er det kun innskudd som krever konsesjon. Dessuten har vi kapitalkrav og krav til hvem som er bakenforliggende eiere. I Sverige kun registreringsplikt for utlånere, og ikke konsesjonsplikt som i Norge, forklarer han.
Lå i startgropen
Karlsen vet om ett selskap med konsesjon i Norge som har hurtiglån som forretningside. Selv om selskapet fikk konsesjon for noen år siden, har det ikke startet opp på hjemmebane. I dag har det virksomhet i Sverige, Finland og Estland.
- Det som har holdt igjen driften i Norge er at vi har sagt at de omfattes av hvitvaskingsreglene, noe som innebærer at du skal kjenne til kunden din før du innleder et forretningsforhold. Det betyr at man må foreta legitimasjonskontroll, og det kan ikke gjøres over sms, forklarer Finanstilsynets Karlsen.
Skulle hurtiglån likevel komme til Norge står Finanstilsynet klar til å gå långiverne etter i sømmen. Han er bekymret for at pengene kan havne hos andre enn de som skulle hatt dem så lenge det ikke er noen reell identitetskontroll.
Les også på DN.no: <b>Storbyferie i turbofart</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.