Fredag var ankesaken mellom småsparer Ivar Petter Røeggen og DnB Nor kommet til sin siste dag med vitneførsel. Turen var kommet til to finansprofessorer fra Norges Handelshøyskole (NHH) som begge var stevnet som sakkyndige vitner av Røeggen og hans medhjelper Forbrukerrådet.
Den mest profilerte av disse, Thore Johnsen, kom opprinnelig med i saken da Bankklagenemnden i sin tid skulle ta stilling til klagen fra Røeggen. Johnsen skulle da vurdere to rapporter om produktene som var avgitt til nemnden.
Siden den gang har Johnsen ment at prisingen og lånefinansiering sett i sammenheng med de alternative investeringsmulighetene var en svært dålig avtale for Røeggen og de andre som gikk inn i spareproduktene. Han mener rett og slett at det var større sannsynlighet for å tape på sp#229en enn det var for å tjene på den.
- Dette var en tapsforretning for kundene, sa Johnsen og viste til konklusjonee har sendte til Bankklagenemnden i 2009.
Han mener også at når DnB Nor har tatt godt i når de har forespeilet kundene hva som var naturlig å vente at pengene ville kaste av seg. Selv om man bruker DnB Nors utgangspunkt mener han at sannsynligheten for tap var større enn sannsynligheten for gevinst.
Les også: Så ofte har DnB Nors «ikke urealistiske» scenario slått til siden 1926
Påfallende valg
Med Johnsens tall er risikoen for tap 60 prosent. Han mener dessuten det er påfallende at DnB Nor i sine beregninger konsekvent har valgt parametre som gir høyere forventet avkastning enn med andre alternativer.
- DnB Nor har valgt mest ekstreme verdi, sier han og viser til valgene for risikopremie, volatiliteter og utbytteavkastningen.
- Jeg antyder at det er en systematisk overvurdering av forventet lønnsomhet, oppsummerte han.
Fredagen ble på mange måter en oppfrisking av finans- og statistikkunnskaper for de som har vært innom det tidligere og et bratt krasjkurs for alle andre.
Han mener at Røeggen ikke ville gått inn i avtalen med DnB Nor hadde forstått at han tok på seg enorm risiko og ikke hadde utsikter til å tjene mer enn 1,3 prosent i året på beløpet han satset.
Dårlig avkastning, høy risiko
- Og den vanvittige risikoen som var i dette produktet. Han hadde jo mulighet til å tape 100 prosent, sa Johnsen og refererte til de 270.000 kronene Røeggen har betalt i gebyrer og renter på lånet som var basis for spareordningen.
- Så kan man jo innvende at det i det minste er noe, men i en periode der man kunne få 6,8 prosent risikofri rente, så blir det som om bankens salgsargument er "husk hos oss kan du få risiko også", oppsummerte Johnsen og sa at det er tankegangen til folk som spiller på travbanen og i Lotto.
- De er mer opptatt av muligheten til ekstrem gevinst hvis man har flaks, enn sannsynligheten for uflaks.
Da advokat Anders Ryssdal fikk anledning til å spørre ut Johnsen, ønsket han å få professoren til å bekrefte at parametrene man puttet inn i formelen var skjønnsbaserte. Dette bekreftet NHH-professoren før han la til:
- Parametrene er ikke viktig. Det som er viktig her er kostnadene. Dette produktet er dømt fra starten med lånefinasiering. Det er 55 prosents sannsynlighet for at man taper på produktet selv når man bruker bankens parametre, hevdet han.
Selv om Johnsen er kritisk til produktets egnethet for småsparere som Røeggen, mener han det kunne være bra for andre.
- I utgangspunktet er det en interessant måte å spare langsiktig på, men det forutsetter at de er riktig priset og at de er lange, sa Johnsen som omtaler seg selv som en aksjemann "par excellence".
- Spør du meg skal man ha aksjer om man har råd til å tape pengene, sa Johnsen før han med latter la til:
- Hadde Røeggen hørt på meg så hadde han måttet gå fra gård og grunn.
Kostnadene er cluet
I løpet av rettssaken er kommet frem påstander om at Røeggen ville kommet langt bedre ut om han hadde kjøpt et finansielt instrument som en warrant eller satt pengene i et rent indeksfond.
Derfor ville Ryssdal vite om Johnsen mente disse alternativene var tilgjengelig i 2000 - da Røeggen inngikk avtalen med DnB Nor.
- Nei. Det var det ikke. Men valget han hadde var å ikke gå inn i det hele tatt. Vi snakker om en person som ikke hadde penger. Dette var nærmest en spekulasjon. En vanvittig kostbar spekulasjon.
Les også: Så ofte har DnB Nors «ikke urealistiske» scenario slått til siden 1926
<b>- Jeg spurte aldri banken om lån</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.