I går meldte DN.no at det kriserammede borettslaget Dampsaga på Lillehammer havner i skifteretten

Les sakene:
Skandaleborettslag konkurs
- Er de konkurs?
- Leit å ikke få beskjed

- Konkurs i borettslag er en veldig stor sjeldenhet. Det skjedde vel på 80-tallet, men jeg kan ikke huske at det har skjedd etter det, sier administrerende direktør Ralph Nordberg i Norske boligbyggelags landsforbund (NBBL) til DN.no.

- Borettslagsordningen er misbrukt
Nordberg mener man må skille mellom de veldrevne borettslagene og de råtne. Ifølge NBBL-direktøren kjennetegnes de råtne borettslagene med høy fellesgjeld, festet tomt som må innløses etter en viss tid, lave innskudd samtidig som de blir markedsført aggressivt.

- Vi har brukt 60 år på å bygge opp en modell, og har vært veldig bevisste på vår profil. Vi skal sørge for at boliger blir bygget samtidig som de skal bli forvaltet på en god måte senere. Vi skal kunne se folk i øynene om 15 år, sier Nordberg.

Alle borettslag som er tilknyttet eller blir forvaltet av et boligbyggelag som er medlem av NBBL, kan sikre seg i Borettslagenes sikringsfond.

Sikringsfondet dekker manglende innbetalinger av felleskostnader i borettslaget, og gjør at beboerne slipper å engste seg for om naboen klarer å hanskes med utgiftene til felleskostnader. Dampsaga borettslag har ikke vært sikret i et slikt sikringsfond, noe som gjør at beboerne har blitt ansvarlige for naboens gjeld når naboen ikke klarer å betale for seg. Til syvende og sist er det dette som har veltet borettslagets økonomi.

- Er borettslagsformen spesielt utsatt nå?

- Ja, jeg mener borettslagsordningen har blitt misbrukt. Det skjedde etter lovendringen i 2005. Etter lovendringen kunne hvem som helst starte et borettslag, og vi ser at det har blitt opprettet langt flere borettslag utenfor NBBL de sist tre årene, sier Nordberg.

- Bør få refinanisering
- Hvordan kunne dette skje i 2005?

- Man var for liberalisering og mot monopolisering, og det var slik klimaet var i 2005 – markedet skulle regulere seg selv. Og det gjorde at hele modellen ble brakt ut i det reneste vanvidd, sier han og fortsetter:

-Tenk på de unge som har etablert seg i en dyr periode. Det er de som kom inn da markedet var på topp, og de sliter nå. Kanskje bør man drive en aktiv motkonjunkturpolitikk også i boligmarkedet, sier Nordberg.

Han trekker frem startlånordningen. Startlån gis gjennom kommunene fra Husbanken.

- Dette er gode lån med hyggelig rente i disse dager. Nå er det i stor grad behovsprøving på hvem som får disse lånene. Men de som får skikkelig problemer nå, bør kanskje få refinansiert lånene sine gjennom en slik startlånsordning. Hvis de unge skal ta hele trøkket av den prisnedgangen som kommer, så vil det bli veldig vanskelig å være ung i mange år framover, sier Nordberg.

- Vi er ganske historieløse
- Skal boligprisene ned?

- Det klart at boligprisene beveger seg nedover nå, og det er et spørsmål om beliggenhet. Vi representerer en urban boform som er veldig bra, men ikke er altfor dyr. Og folk må bo. Så vi tror at vi har en mer bærekraftig bomasse enn mange andre har. Men det er klart at det er tøffe tider nå. Vi representerer en viss grad av sikkerhet og trygghet, men vi kan ikke styre renter og alt det andre som skjer nå. Vi er ganske historieløse, og farget av de siste begivenheter. Folk tar innover seg psykologien i situasjonen nå, sier Nordberg.