Flere eldre sparere DN.no har vært i kontakt med er blitt rådet til å plassere pengene i eiendom. I dagens marked er imidlertid antall selgere langt flere enn antall kjøpere, og kundene opplever pengene som fastlåste.
DN.no skrev onsdag om Kåre Rustad (79) som for to år siden lot seg overtale til å plassere tre millioner kroner i et av DnB Nors eiendomsfond. Rustad mener han selv krysset av i ruten 3-5 år for ønsket bindingstid.
Les saken: - Det er kriminelt. De lurte meg!
Da han fikk de endelige papirene i posten, forstod han at pengene var bundet i 10 år. Helt siden han oppdaget dette har han forsøkt å komme seg ut av investeringen – uten å lykkes. Foreløpig sitter han med et urealisert tap på 1,47 millioner kroner. DnB Nor ønsker ikke å kommentere denne enkeltssaken.
Eldre har krav på spesielt vern
Seksjonssjef Jo Gjedrem i Forbrukerombudet sier det er opplagt at banken må gi riktige opplysninger om bindingstiden.
- Det er grovt villedende å gi feil opplysninger om bindingstiden, sier Gjedrem til DN.no
Gjedrem mener også at eldre sparere har et spesielt krav på vern når det gjelder finansiell rådgivning.
- Mange saker fra Bankklagenemnda viser dette i praksis. I forhold til eldre sparere må banken forsikre seg om at dette virkelig er det perspektivet som den eldre spareren vil ha, sier Gjedrem.
Ta kontakt her med vår journalist på saken!
Han understreker at det ikke nødvendigvis noe galt i at eldre sparere vil ha langtidsperspektiv på sp#229en.
- Det finnes mange smarte eldre sparere som ikke tenker på seg selv, men som har et ønske om å være langsiktige.
- Men man har sett i en del tilfeller at dette har slått feil. Man har ikke kartlagt tidshorisonten skikkelig, og har bundet opp midler spareren egentlig burde hatt tilgjengelig, sier Gjedrem.
Fastlåst
Dette er ikke den eneste historien som viser hvor vanskelig det er å komme seg ut av eiendomsinvesteringer gjort for et par år tilbake.
DN og DN.no fortalte 31. desember i fjor om den førtidspensjonerte sekretæren Anne-May Hybertsen (65) som i dag angrer på at hun lot Actas rådgivere ta hånd om pengene hun satt med etter å ha solgt deler av barndomshjemmet i Oslo.
1,55 millioner kroner ble plassert i eiendomsaksjer i 2006. I tillegg ble det gjort lånefinansierte investeringer i strukturerte produkter, angivelig uten at Hybertsen var klar over det.
Når det gjelder eiendsominvesteringene skriver rådgiveren i et brev til kunden at ”Pengene er plassert med meget lav risiko. (...) Disse pengene er også likvide og du kan få ut pengene i løpet av en to ukers tid.”
I dag opplever Hybertsen pengene som låst. Hun har foreløpig ikke lagt inn salgsordre, og hennes nye rådgiver i Acta skriver i en e-post at han ikke anbefaler å selge aksjene på nåværende tidspunkt. ”Hvor lang tid det tar å selge andeler nå, er usikkert”, skriver rådgiveren. Acta ønsket ikke å kommentere saken første gang den ble omtalt.
Hybertsen, som mener Acta har plassert pengene i strid med det hun ba om, har etter omtalen i DN klaget til Acta, og bedt om å få tilbakebetalt investeringssummen. Acta antyder imidlertid i et svar til kunden at saken ikke er ferdigbehandlet.
Mer om Anne-May Hybertsens klageprosess mot Acta kan du lese i DN Privat på torsdag.
Gjedrem mener det i mange tilfeller kan være grunn til å rette kritikk mot markedsføringen av denne typen eiendomsprodukter.
- Muligheten for å få solgt produktet i et annenhåndsmarked må ikke overvurderes. Det må gjengis nøkternt, og det er også en naturlig del av å beskrive risikoen ved produktet, sier seksjonssjef Jo Gjedrem i Forbrukerombudet.
Flere saker som omhandler kundenes klagestorm mot strukturerte spareprodukter finner du på DN.no/privatokonomi. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.