Den prisbelønte svenske forfatteren og idéhistorikeren Johan Norberg frykter vi kan gå på en kjempesmell, dersom rentenivået blir holdt lavt for lenge.

- På sett og vis holder boblen på å bygge seg opp allerede nå. Boligprisene i Stockholm stiger igjen, det samme i Norge. Vi får håpe at sentralbankene har lært sin lekse og ikke lar det pågå så lenge, sier han til DN.no.

- Kan ikke holde
Han mener det er lett å argumentere rasjonelt for at boligprisene vil få seg en real knekk dersom rentene nå ikke settes opp igjen temmelig raskt.

- Det kan ikke holde. Renten er nå satt ned så kraftig at mye ser veldig billig ut. Det betyr samtidig at folk har veldig små marginer å gå på. Og før eller siden stiger renten igjen, og da faller boligprisene. Det var det som skjedde blant annet i England, påpeker han.

Han tror riktignok ikke verden hadde noe annet valg enn å kjøre rentene i bunn når kredittmarkedene først frøs til. Paradokset er at medisinen som nå skrives ut, også er selve årsaken til sykdommen.

- Jeg forstår at man krever at man må gjøre noe med den akutte krisen nå, selv om det blir verre i morgen. Det er opinionens logikk. Men man får litt følelsen av at vi nå forsøker å håndtere USAs bobler med å blåse opp våre egne bobler.

Boblen må stikkes hull på
Han mener derfor det er greit at man benytter rentevåpenet i en ekstrem lavkonkjunktur, men at man må heve den raskt igjen så snart det verste er over. Selv om, eller nettopp fordi, det er hevingen av renten som til slutt vil føre til at boblen sprekker, bør man heve renten jo før jo heller.

- Får man nå fem år med lave renter blir problemene fem ganger så store som om renten heves etter ett. Det er bare de korte rentene som er lave. Men likevel føler folk at de på basis av disse kan ta opp langsiktige lån. Det er fraværet av sikkerhetsmarginer som skaper krisen - og så fort renten stiger igjen blir det et problem, redegjør han.

Udisiplinerte banker
En ting som kunne motvirket bobledannelsen, var at bankene fortsatte sin restriktige utlånspolitikk de har lagt seg på i det siste, at de tok et større ansvar for en langsiktig, bærekraftig utvikling. Men tidligere erf#229er taler ikke til bankens fordel, mener Norberg.

- Akkurat nå har vi en generasjon som er mer forsiktig. Men historien tyder på at det går fort i glemmeboken når man får en høykonjunktur igjen. Ganske snart ser man at dem som tjener mest, er de som låner ut mest. Og da går det den veien, beklager historikeren.

I denne sammenhengen ser han også med bekymring på at de fleste finansinstitusjonene ble reddet av myndighetene denne gangen.

- Nå vet de at staten vil gripe inn hvis det går illle. Når bankene føler at de har et slikt sikkerhetsnett, så kan de ta sjansen på å gjøre slikt en gang til, mener han.

Frykter kjempeinflasjon
Men en enorm boligboble, blåst opp av lav rente, og banker som bidrar med tøylesløst profittjag, er ikke det eneste som bekymrer forskeren.

- Det er ett problem til. Det bygges nå opp enorme underskudd, fremfor alt i USA. Det gir en stor risiko for inflasjon. Seddelpressene går, og det ser ut som en høykonjunktur, men det er egentlig bare fanstasipenger. Dette kan være den neste store boblen, før vi aner det, advarer Norberg.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.