Mens Justiskomitéen behandler ny lov, gjelder den nåværende tomtefesteloven.
- Ulovlig med høyere avgift
- Hvis festekontrakten går ut i 2012, skal en forlengelse skje på samme vilkår som man har i dag. Hvis du får et krav om høyere avgift fra grunneieren nå, vil det være ulovlig, sier tomtefesteadvokat Arild Ruus Simensen.
Tirsdag ble det klart at anken fra den norske regjering ikke tillates fremmet for det såkalte Storkammeret i Strasbourgh. Dermed blir dommen fra 12. juni stående. Den slår fast at tomtefestelovens paragraf 33 ikke oppfyller kravet til økonomisk balanse i forholdet mellom grunneier og tomtefester.
Ruus Simensen legger vekt på at denne dommen gjelder for festekontrakter som løper ut i tid. Da er det en bestemmelse i tomtefestelovens paragraf 33 som sier at du kan kreve innløsning av hus eller fritidsbolig. Det er også mulig å kreve en forlengelse av festekontrakten.
Les mer her: Stattens anke avslått i tomtefestesaken
- Bruk dagens lov
- Mitt råd er at folk må få innløse etter de reglene vi har i tomtefesteloven. Etter paragraf 37 skal man enten innløse eiendommen ved å betale etter 25 ganger oppjustert festeavgift, eller 40 prosent av tomteverdien. Grunneier kan velge den løsningen som gir mest, sier Ruus Simensen.
Videre mener han at det er helt greit at retten til forlengelse faller bort, og at de som ønsker det kan få innløse tomten sin. Derimot mener han at det burde komme en ny paragraf 37 som kan hjelpe de som ikke har råd til å innløse tomten.
- Retten til innløsning må eksistere. Man må finne et annet faktor som løfter festeavgiften noe mer enn pengeverdi, for mange har ikke råd til å innløse hyttene sine.
Les også: Lån penger, og kjøp nå!
- Mange saker
- Nå er det veldig mange innløsningssaker. I Re kommune har jeg og en kollega innløst 60 hus til en rimelig pris i Agder lagmannsrett, fortsetter Ruus Simensen.
Tomtefesteadvokaten mener at det ligger en paradoks i saken. Unntak for retten til innløsning er der tomten eies av en bonde som har mer enn fem prosent av inntekten fra festeavgifter, det såkalte landbruksunntaket. Ruus Simensen mener at opphevelsen av dette unntaket burde være en konsekvens av kjennelsen til Strasbourgh.
- Landbruksunntaket og tomtefeste som en juridisk rett må bort. Det har vi stridt med i lang tid, fordi det hører ikke hjemme i norsk rett. Som ett rettslig felt blir det for komplisert, da det er en som eier grunnen og en annen eier bygningsmassen. Dette fører til konflikter, sier tomtefesteadvokat Arild Ruus Simensen.
Les også leder: Mer usikkerhet(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.