Karoline Uteng kan foreløpig bare se leiligheten hun og samboeren kjøpte på Skøyen i Oslo for to uker siden, fra utsiden. Først 1. november får de nøkkelen i hånden.

Leiligheten på 58 kvadratmeter ble deres for 2,8 millioner kroner. Som førstegangskjøpere innebar det at de måtte stille med en egenkapital på 420.000 kroner for å få lån fra banken. Det gikk ikke uten hjelp.

– Det er helt umulig å komme seg på boligmarkedet uten støtte eller hjelp, sier Uteng.

Hun fikk tatt opp et ekstra lån i banken på sin del av egenkapitalen mot at foreldrene stilte som kausjonister.

– Jeg har spart opp endel i BSU, men siden den ikke var fylt opp helt, så valgte jeg å ikke bruke den. Med skatterabatten på sp#229en, samt den gode renten, så vil jeg heller spare opp til maksimalbeløpet før jeg bruker den til å betale ned egenkapitallånet, sier Uteng.

Boligsp#229 for ungdom (BSU) har vært det soleklart gunstigste sparealternativet for unge siden ordningen ble innført i 1991.

Den har gitt unge mulighet til å spare til boligformål samtidig som staten har betalt 20 prosent av sparebeløpet gjennom det årlige skattefradraget. De siste årene har imidlertid sterkt økende boligpriser og strengere egenkapitalkrav gjort at det maksimale sparebeløpet på 150.000 kroner blir knapt i forhold til egenkapitalen boligkjøperen må stille med.

BSU for de rike
 Konserndirektør Trond Bentestuen i DNB håper at partiene i en eventuell ny borgerlige regjering vil oppfylle løftet de har gitt i valgkampen. Alle partiene har lovt å doble det maksimale sparebeløpet i BSU-ordningen samt øke det årlige sparebeløpet.

– Ifølge prognoser fra vår kundebase og SSBs demografiprognoser kommer det 64.000 25-åringer ut på boligmarkedet i år. De møter et marked hvor BSU-beløpet på ingen måte har utviklet seg i takt med boligprisene. Det er blitt argumentert med at BSU er for de rike – de som har noe å spare. Vårt poeng er at BSU nettopp er for dem som ikke har mulighet til spørre foreldrene sine om å stille opp når det er aktuelt med boligkjøp. De har isteden mulighet til å spare over mange år, sier Bentestuen.

Han sikter til at det er mulig å spare i BSU fra man er 13 år.

Klasseskilleargumentet er likevel ikke det viktigste for å høyne sparebeløpet, ifølge Bentestuen.

– Hovedbudskapet, som vi ikke nådde frem med hos den sittende regjering, er at når man strammer inn på egenkapitalsiden, så må man åpne opp på sparesiden, sier han.

Finanstilsynet har de siste årene i to omganger strammet inne på bankenes mulighet til fullfinansiere kundenes boligkjøp. Først kom kravet om at låntagerne måtte stille med ti prosent av boligsummen i egenkapital, før ble det utvidet til 15 prosent for to år siden.

 

«Vet knapt hva BSU er»
Hvis Karoline Uteng og samboeren hadde spart maksimalt BSU-beløp, ville de fortsatt manglet 120.000 kroner for å oppfylle kravet om egenkapital til leiligheten de kjøpte på Skøyen. Dobles grensen for det maksimale sparebeløpet, og de hadde hatt muligheten til å spare så mye, ville BSU-sp#229en vært mer enn tilstrekkelig for å sikre egenkapitalkravet.

– Hvis grensen dobles, så må jeg regne på hva som er mest økonomisk – å fortsette og spare eller å betale ned på lån, sier Uteng.

Studierektor Dag Jørgen Hveem ved Handelshøyskolen BI mener det er god grunn til å doble BSU-beløpet.

– Og de som mener at ordningen bare benyttes av dem som har endel penger, får bare venne seg til det. Argumentet halter også litt, for de som er ordentlig rike, vet vel knapt hva BSU er, sier Hveem.

Greit med egenkapitalkrav
Hveem mener det heller er de som har vilje til å spare, istedenfor å sitte stille og håpe at foreldrene trår til, som benytter seg av BSU.

Partiene på borgerlig side har også tatt til orde for å kutte egenkapitalkravet fra 15 til 10 prosent. Frp vil droppe kravet helt. Det er ikke en viktig sak for DNB.

– Det er en faglig begrunnelse fra tilsynet for dette kravet. Jeg vil ikke mene noe om det er for lavt eller høyt, vi har ikke noe imot at folk har sikkerhet på bolig, sier Bentestuen.

Finanstilsynets direktør for bank og forsikringstilsyn, Emil Steffensen, vil ikke si om tilsynet støtter de borgerliges kuttiver.

Vis alle stillinger

– Vi har i ulike sammenhenger redegjort for våre vurderinger av den høye husholdningsgjelden og boligmarkedet. De tiltakene som er iverksatt av oss, er på bakgrunn av disse vurderingene. Vi ønsker ikke å si noe mer enn det, sier Steffensen.

LES MER:(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.