- Nei, det er bedre å bruke pengene man har nå, og heller se tilbake på mange gode minner som pensjonist, sier Espen Andreassen (23).

I likhet med Dagny Viken (23) har han 20 prosent deltidsjobb som resepsjonist ved høgskolen Campus Kristiania, der de også studerer. I fremtiden drømmer de to om å henholdsvis starte sitt eget firma og bli markedssjef.

Men akkurat nå er biinntekt, studielån og stipend ikke større enn at pensjonssp#229 ikke når opp når pengene skal prioriteres.

- Jeg vil heller nyte tiden nå. Pensjonen tar jeg så det kommer - det blir vel en ordning, smiler Dagny.

Spare eller stå i jobb lenge?
Pensjonister blir de sagtens til slutt. Men ikke før de fyller 72 om de ønsker seg like høy folketrygd som 67-åringer fikk i det gamle pensjonssystemet, viser beregninger fra Nav.

Et av de viktigste elementene i pensjonsreformen er nemlig såkalt levealdersjustering. Det innebærer at din opptjente pensjonskapital i folketrygden skal fordeles over så mange år som ditt årskull er foreventet å leve som pensjonister.

Moren min er 62, elsker jobben sin og sier hun vil jobbe i alle fall til hun er 70. Dagny Viken (23)

Sagt på en annen måte: Jo mer din forventede levealder øker, jo lenger må du stå i jobb for å få samme årlige pensjonsutbetaling som dagens pensjonister. Basert på Navs egne beregninger, vil for eksempel dagens 23-åringer måtte stå i jobb til de er 71,6 år gamle for å få samme pensjon som 67-åringene fikk før.

(Se tabell med forventet levealder og beregnet pensjonsalder nederst i saken.)

Fortsetter levealderen å øke som nå, vil pensjonsalderen øke med omlag ett år for hvert tiende årskull. De som blir født i dag må dermed regne med å stå i arbeid helt til de er 74 år gamle om de vil ha full folketrygd.

Det kan til og med bli enda høyere pensjonsalder enn det, om politikerne vil unngå større økninger i pensjonsbyrden for de yrkesaktive. Dagens Næringsliv fortalte mandag om de ferske beregningene til seniorforsker og demograf Helge Brunborg i Statistisk sentralbyrå (SSB). Han konkluderer med at om man skal beholde antall yrkesaktive per pensjonist på dagens nivå, må de som fødes i dag jobbe helt til de er 78 år gamle.

Les: Vi må jobbe stadig lenger og Glem 78 år som pensjonsalder: - Da må man ha vesentlig bedre helse enn i dag

 Ok å jobbe lenger
Storebrand har beregnet for DN.no hvor mye man må spare i måneden for å utligne effekten av levealderjusteringen.

- Trøsten er at dersom du starter tidlig, blir ikke det månedlige sparebehovet så stort, typisk 1.000 til 2.000 kroner per måned, sier informasjonssjef i Storebrand Bjørn Erik Sættem til DN.no.

(Se beregningene i egen tabell under)

For de to resepsjonistene sin del skal mindre enn tusen kroner sp#229 i måneden være nok til å gå av med pensjon ved 67 med samme kjøpekraft som de ville hatt om de stod i jobb til 72 - men ikke sparte noe.

- Men det er ganske mye penger når man er ung og ikke tjener så mye. Oslo er dyrt, sukker Espen.

Og faktisk, utsikter til rundt 50 år i yrkeslivet skremmer ikke 23-åringene i resepsjonen på Campus Kristiania.

- Jeg liker å jobbe å være i aktivitet. Det høres heller litt skummelt ut, det der med å bli pensjonist. Men jeg vet jo ikke om jeg er skrøpelig som 67-åring og da heller kunne ønsket meg et liv på Gran Canaria, funderer Espen.

- Jeg tror jeg vil kunne stå lenge i jobb, istemmer Dagny og legger til:

- Moren min er 62, elsker jobben sin og sier hun vil jobbe i alle fall til hun er 70.

Så mye må du spare

Storebrand har for DN.no bereget hvor mye unge i dag (0 år og 25 år) må spare i måneden for å oppnå samme pensjon ved forskjellig pensjonsalder (62, 67 og 70 år) som pensjonister i det gamle pensjonssystemet. I tillegg forutsettes det at pensjon ved uttak tilsvarer 75 prosent av inntekten (satt til 450.000 kroner som tilsvarer gjennomsnittlig lønn i fulltidsstilling i dag). For andre forutsetninger, se under tabellene.

Sparebehov hvis du er 25 år i dag:



* Det er ikke mulig å gå av med pensjon ved 62 år i disse eksemplene. For å kunne gå av ved 62 år må nemlig pensjonen fra folketrygden ved 67 år være større enn minstepensjon for enslige. Bakgrunnen for dette er at alle skal være sikret et minste inntektsnivå i alderdommen.

Les mer på nav.no.

Sparebehov hvis født i år (0 år i dag)




Storebrands pensjonskalkulator kan du selv beregne hvor mye du må spare for å kunne gå av med god pensjon.

Så mye lenger må du jobbe for "full folketrygd"

Tabellen under viser hvor lenge hvert årskull må jobbe for å få samme folketrygd som de som er født i 1943 eller tidligere fikk ved å jobbe til 67. Finner du ikke fødselsåret ditt i tabellen? En tommelfingerregel er at nødvendig pensjonsalder øker ca med en måned per årskull. Legg altså til en måned på nødvendig pensjonsalder for hvert år du er eldre enn det siste årstallet du finner i tabellen før du ble født. Eksempel: Er du født i 1965 legger du fem måneder til nødvendig pensjonsalder for den som er født i 1960. Du må da jobbe til du er ca 69 år og fem måneder.

Eller du kan finne Navs nøyaktige beregninger her.



* Viser bare den direkte effekten av levealdersjusteringen. I tillegg kommer effekten av at nye opptjeningsregler for alderspensjon i gjennomsnitt er noe gunstigere enn gamle opptjeningsregler, og særlig ved mer enn 40 år i arbeid. Om man tar hensyn til dette, kan uttaksalderen utsettes noe kortere.

** Prognoser for levealder og antall år som pensjonist der det er tatt hensyn til redusert dødelighet i befolkningen også i løpet av tiden som pensjonist.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.