«Vi legger til grunn at bankene setter opp utlånsrentene mindre enn styringsrenten, særlig fordi de øker innskuddsrenten mindre, så lønnsomheten er ivaretatt», sa sentralbanksjef Ida Wolden Bache på en pressekonferanse i forrige uke.

Da hadde Norges Bank akkurat kunngjort at styringsrenten ble satt opp med 0,25 prosentpoeng til 2,5 prosent.

Det tar vanligvis ikke lang tid før bankene hever rentene sine etter at Norges Bank gjør endringer i styringsrenten. Mandag meldte flere banker, deriblant storbankene DNB og Nordea, at de setter opp rentene til kundene.

Og til tross for det som kan tolkes som et signal fra sentralbanksjefen, hever bankene rentene på både boliglån og innskudd med inntil 0,25 prosentpoeng.

Når DN spør kommunikasjonsavdelingen i DNB hvorfor banken øker rentene med 0,25 prosentpoeng etter beskjeden fra Ida Wolden Bache, sier kommunikasjonsrådgiver Line S. Ringheim at DNB vil være konkurransedyktig.

– Utover høsten er det også blitt dyrere for bankene å låne penger. Dette er bakteppet for at vi hever boliglånsrenten og innskuddsrenten med inntil 0,25 prosentpoeng, sier hun.

– Et signal

Økonomiprofessor Ola H. Grytten ved Norges Handelshøyskole (NHH) synes ikke det er overraskende at bankene hever rentene like mye som Norges Bank hever styringsrenten.

– Sentralbanksjefen sender et signal med sin uttalelse. Bankene behøver ikke å øke boliglånsrentene like mye som styringsrenten, men jeg ser ikke på det som kritikkverdig, sier Grytten.

Les DNs kommentator Anita Hoemsnes' kommentar: Norges Bank går varsomt frem og håper bankene gjør det samme dnPlus

– Det er opp til bankene

Presseansvarlig Bård Ove Moberg i Norges Bank poengterer at det ikke er noen nye signaler fra Norges Bank på dette området.

– Det er opp til bankene selv å fastsette renter på lån og innskudd, skriver Moberg i en epost til Dagens Næringsliv.

Han viser til at sentralbanksjefen bare refererte til anslagene fra Norges Banks forrige pengepolitiske rapport, der den blant annet skriver: «Oppgangen i boliglånsrenten ventes å være noe mindre enn økningen i styringsrenten. Det har sammenheng med at vi anslår lavere gjennomslag til innskuddsrentene enn til utlånsrentene. Isolert sett bidrar det til at bankene ikke trenger å sette opp boliglånsrenten like mye for å opprettholde lønnsomheten.»

Økte markedsrenter

Også KLP Banken hevet rentene på boliglån og innskudd mandag. Personmarkedsdirektør Jorunn Y. Storjohann i KLP Banken viser også til at markedsrentene har steget, og at dette øker bankenes innlånskostnader.

– Jeg forstår sentralbanksjefens utsagn som at bankene ikke skal benytte en tid med økende renter og høy inflasjon til å ta mer fra kundene enn det som strengt tatt er nødvendig, sier hun.

De seneste månedene har markedsrentene fått seg et løft, i takt med at sentralbanken har hevet styringsrenten, og varslet ytterligere rentehopp. Tre måneders Nibor, som ofte er den renten bankene betaler for å låne penger av andre banker og finansinstitusjoner, har eksempelvis steget fra rundt 1,3 prosent i mai, til 3,4 prosent i slutten av oktober.

– Vi i KLP Banken funder våre boliglån både gjennom bankinnskudd, men også i betydelig grad gjennom å låne penger i rentemarkedet. Rentemarkedet har beveget seg mye gjennom høsten, sier Storjohann, og legger til:

– Selv om styringsrenten nå ble satt opp med 0,25 prosentpoeng, så har renten som bankene låner penger til, steget langt mer. Det betyr at våre innlånskostnader er blitt langt høyere siden forrige renteheving i september. Slik markedet er per i dag så har vår rentemargin altså svekket seg, selv om vi øker boliglånsrenten.

Rente- og valutaanalytiker Nils Kristian Knudsen i Handelsbanken mener oppgangen i tremåneders Nibor er hovedgrunnen til at bankene nå setter opp rentene med 0,25 prosentpoeng.

– Du kan si at enn så lenge, betaler banken mer enn bare de 0,25 prosentpoengene. Etter hvert vil det kunne begynne å normalisere seg og man vil kunne se at bankene gjør litt mindre, men vi er ikke der helt ennå, sier han.

Mener DNB bør stille opp

Generalsekretær Morten Meyer i Huseiernes Landsforbund liker svært dårlig at bankene setter opp rentene like mye som sentralbanken.

– Bankene utnytter muligheten til å øke sine rentemarginer når styringsrenten settes opp: De øker utlånsrenten i tråd med styringsrenten, men øker ikke innskuddsrenten like mye. Vi har sett at de har gjort det før, og nå gjør de det igjen. Wolden Baches påpekning var helt betimelig, sier Meyer.

– Hva synes du om at utlånsrentene nå følger den siste rentehevingen fra sentralbanksjefen?

– Vi kan kanskje minne DNB om at det ikke var så lenge siden en sjef i banken appellerte til dugnadsånd. Skal vi påkalle dugnadsånden, så er det nå. Dugnad innebærer at alle stiller opp. Det kan kanskje være på tide at også DNB stiller opp i den dugnaden, svarer Meyer.

Han sikter til at daværende personmarkedsdirektør i DNB i 2017 sa det hadde vært en dugnad i bankens kundesenter for boligkjøpere.

DNBs kommunikasjonsrådgiver Line S. Ringheim avviser at DNB øker sine rentemarginer.

– Den vektede marginen var 0,92 prosent for personkundesegmentet i tredje kvartal 2022, noe som er en liten nedgang fra andre kvartal 2022 da marginen var 1,2 prosent, sier hun.

DN presiserer: I en tidligere versjon av tittelen og ingressen på saken, var sentralbanksjefens uttalelse omtalt som et «tydelig signal». Det riktige er at professor Ola Grytten omtaler uttalelsen som et «signal». Uttalelsen ble i artikkelen omtalt som en «oppfordring» til bankene, men dette er endret til at det kan tolkes som et «signal». DN har oppdatert saken med at Norges Bank avviser at den har gitt et nytt signal.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.