Fra og med i år blir man som kunde gjort medansvarlig hvis man kjøper tjenester fra én næringsdrivende kontant for over 10.000 kroner i løpet av et år, og personen ikke betaler skatt og avgifter.

Isolert sett reduserer dette behovet for store sedler, mener finansminister Sigbjørn Johnsen.

Vendte tommelen ned
De siste årene har debatt om hvorvidt 1.000-lappen har noen funksjon utover å gjøre livet lettere for kriminenelle.

Finansdepartementet ba ifjor Norges Bank om å vurdere virkningen av å fjerne 1.000-lappen.

Konklusjonen var at det ikke var hensiktsmessig å fjerne tusenkronersseddelen, til tross for at Økokrims oppfatning om at et slikt tiltak generelt vil kunne virke forebyggende og dempende på de kriminalitetsområder hvor kontanter er en nødvendig faktor, samtidig som transporten og overføringen av pengene rent praktisk blir vanskeliggjort når den største seddelen tas bort.

Norges Bank var enige i at det ikke er grunn til å betvile at tusenkronesedlene brukes i kriminell aktivitet fordi transaksjonene ikke er sporbare, men peker på at dette er egenskaper som ikke bare er knyttet til tusenkroneseddelen, men vil gjelde alle valører av sedler. Etter Norges Banks syn bør bekjempelse av kriminell virksomhet ut fra det foreliggende materialet heller skje ved tiltak rettet inn mot å avsløre og stoppe de ulovlige transaksjonene.

- Effektiv kriminalitetsbekjempelse
I begynnelsen av denne måneden sendte Finansforbundet et brev til departementet der Finansforbundet hevder at å fjerne tusenlappen vil være et effektivt og viktig ledd i bekjempelsen av kriminalitet, i alt fra grove ran til hvitvasking av penger, svart arbeid og pengetransaksjoner mellom kriminelle.

- De eneste som vil dra nytte av tusenlappen er kriminelle. Folk flest husker neppe når de brukte en tusenlapp sist, sa Finansforbundets leder Jorunn Berland til Aftenposten.

- Reduserer behovet
Nå ber finansminister Sigbjørn Johnsen Norges Bank vurdere 1.000-lappens videre eksistens på nytt.

I et brev til sentralbanken ber han om en vurdering av Finansforbundets innsigelser.

I tillegg tar Johnsen opp følgende i brevet til Norges Bank:

- Finansdepartementet viser videre til at etter skattebetalingsloven § 16-50, som trådte i kraft 1. januar 2011, kan den som kjøper tjenester, eller varer sammen med tjenester, gjøres medansvarlig for inntektsskatt, trygdeavgift og merverdiavgift som den næringsdrivende har unndratt, dersom vederlaget overstiger 10.000 kroner og ikke er betalt via bank eller annet foretak med rett til å drive betalingsformidling. Etter departementets syn vil dette isolert sett kunne redusere bruken av kontanter som betalingsmiddel, herunder behovet for sedler med høy valør.

Johnsen vil vurdere saken nærmere etter å ha mottatt svar fra Norges Bank.

Les også:
Straff for kjøp av svart arbeid har ingen ting å si

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.