Forbrukerrådet fikk ikke medhold i at DNB tok seg for godt betalt av fondskundene i DNB Norge.
Tidligere DNB-kunde Tom Loe er en av de 180.000 kundene Forbrukerrådet gikk til retten på vegne av. Han forsøkte allerede i 2014 å ta opp kampen mot DNB fordi han mente fondet DNB Norge tok seg for godt betalt i forhold til den avkastningen det leverte.
– Jeg betalte 1,8 prosent i honorar, men burde betalt 0,3 prosent som er honoraret indeksfondene tar. For min det utgjør det 120.000 kroner for mye betalt over en femårsperiode, sier Loe.
«Blinde høns»
Loe var optimistisk i forkant av dommen, men ser i etterkant at jusen har sine begrensninger i å regulere hva fondsforvalterne kan ta seg betalt av kundene.
– Hvis domstolene hadde kunne sett på moral og forretningsskikk, kunne utfallet bli et annet. DNB kan behandle oss forbrukere slik, fordi vi ikke er profesjonelle aktører. En profesjonell aktør ville ikke akseptert vilkårene i fondene. Det er for lite kunnskap, og forbrukerne trenger beskyttelse mot seg selv. De følger produktlisten til DNB som blinde høns, sier Loe.
Han håper Forbrukerrådet anker dommen.
– Jo lenger opp i rettssystemet saken tas, jo mer prinsipiell blir den, sier Loe.
Fondet kunne gi meravkastning
Til tross for at Forbrukerrådet tapte saken, finner direktør Randi Flesland mange lyspunkter i dommen.
– Retten har langt på vei gitt Forbrukerrådet medhold i de faktiske forholdene, men kan ikke konkludere i vår favør da de mener dette er en politisk oppgave, sa Flesland.
I dommen står det at retten mener forvaltningen av DNB Norge-fondene har ligget så tett på referanseindeksen i årene 2010 til 2014 at sannsynligheten var liten for at den aktive forvaltningen skulle være mer lønnsom enn et indeksfond.
«Etter rettens syn var det likevel en reell mulighet for at dette kunne skje», skriver dommer Ingebjørg Tønnesen.
Ifølge beregninger NHH-toppene Trond Døskeland og Petter Bjerksund har gjort, var det 1,3 prosent sannsynlighet for at DNB Norge vil gi meravkastning i forhold til indeksfond.
Brukte ni millioner kroner på rettssak
Ifølge Oslo tingrett har Forbrukerrådet brukt rundt ni millioner kroner på saken de har ført på vegne av 180.000 fondskunder i DNB.
Halvparten er kostnader til advokatene i Mageli, mens den andre halvparten er kostnader i forbindelse med de sakkyndige vitnene.
– Dette er kostnader vi har hatt over tre år. Vi har i tillegg til å innhente et stort antall rapporter fra Handelshøyskolen og Universitet i Bergen, også innhentet fagkompetanse i et engasjement hos oss, sier Jensen.
Forbrukerrådet slapp å betale saksomkostninger til DNB. Det ser Jensen som et godt eksempel på at saken var verdt å føre for retten. Dommer Tønnesen skriver at i tillegg til at saken var prinsipiell, er en årsak til at Forbrukerrådet slipper unna kostnader, at «DNBs inntekter fra den omtvistede fondsforvaltningen har vært svært høye».
I dommen tas det til ordet for at det er lovgiverne – altså politikerne – som må sette i gang en vurdering om det skal vedtas regler for minstekrav til hvor stor aktiv andel fond skal ha for å kalle seg aktivt forvaltet.
Vil dempe inntektsstrømmen
Dommer Tønnesen anbefaler også at det innføres mekanismer som gjør at ikke fondsforvaltere tjener så «gode penger på sine forvaltningsoppdrag som det det DNB har gjort med DNB Norge-fondene». I retten kom det frem at DNB hadde en inntekt på 150 millioner kroner i året på forvaltningen av fondet DNB Norge.
DNB vil snakke med Forbrukerrådet
Informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB sier de er glade retten ga banken medhold i at DNB Norge-fondene er aktivt forvaltet. DNB har, ifølge tingretten, brukt fem millioner kroner på å frikjenne seg fra anklagen om at de har tatt seg for godt betalt av fondskundene sine.
– Vi har aldri vært uenig i at den aktive andelen i fondet har vært lav, men dommen sier at fondet var aktivt nok til å gi meravkastning til kunden. Det betyr at hovedpåstanden til Forbrukerrådet falt, sier Westerveld.
Men han rekker likevel ut en hånd til Forbrukerrådet.
– Nå håper jeg at vi kan gå i en dialog med Forbrukerrådet om hvordan norsk fondsbransje bør utvikle seg fremover til det beste for forbrukeren. Vi ønsker å styrke og forbedre forbrukervernet når det gjelder aktiv forvaltning, sier Westerveld. (Vilkår)