I rettssaken mellom DNB og Forbrukerrådet var det tirsdag Forbrukerrådets sakkyndige vitner, NHH-toppene Trond Døskeland og Petter Bjerksund som delte vitneboksen.
Lite sannsynlig med avkastning
Døskeland og Bjerksund har i to år spilt akademiske ping-pong med DNB i form av analyser av hvor sannsynlig det var at DNB Norge-fondene skulle gi mer avkastning enn om kundene hadde investert penger i et langt billigere indeksfond.
Det korte svaret til Døskeland og Bjerksund er:
– Vi har beregnet at det er 1,3 prosent sannsynlig at DNB Norge vil gi meravkastning i forhold til indeksfond. Det vil si svært liten sannsynlighet.
Det er kombinasjonen av lav aktiv andel i fondet og høye kostnader som gir nær null sjanse for at kunden skal få meravkastning utover det et indeksfond vil gi, ifølge Døskeland og Bjerksund.
«Ingen grunn til å ødelegge»
Et indeksfond følger automatisk sammensetning på en børsindeks – i DNB Norges tilfelle hovedindeksen på Oslo Børs – med lave kostnader, mens et aktivt fond plukker aksjer som forvalterne mener vil gi bedre avkastning enn referanseindeksen. Det tar forvalterne seg godt betalt for.
– DNB fikk 150 millioner kroner i honorarer i året for å forvalte DNB Norge. De hadde bygget opp et stort fond, med kunder som hadde vært med lenge. Mange kunder blir sittende fordi de har en stor gevinst de må svare skatt for. Det kan være en grunn for DNB til å ikke ta stor risiko i forvaltningen. Det blir kanskje viktigere å bevare de kundene man har med å levere sånn passe, enn å ta større risiko og risikere å levere dårlig, for da kan man miste kunder, sa Døskeland.
Og la til:
– Ingen grunn til å ødelegge den businessen.
Tror ikke på aktiv forvaltning
I tillegg til å legge frem bevis på at DNB Norge-fondene hadde for lav aktiv andel og for høye kostnader, slang Bjerksund på bordet uttalelse på uttalelse fra anerkjente akademikere som tar til orde for at investeringer i aktive forvaltede aksjefond ikke er noe for småsparere.
– I 2008 sa finansprofessor Thore Johnsen at det var meningsløst for småsparere å kjøpe dyre aktivt forvaltede fond, sa Bjerksund.
Også sitater fra finansprofessor Espen Eckbo, tidligere NTNU-professor, nå viseadministrerende direktør i Norges Bank Egil Madsen og NTNU-professor Snorre Lindset om hvor lite småsparere har nytte av å kjøpe noe annet enn indeksfond ble lagt frem av Bjerksund.
– Dere mener altså at all aktiv forvaltning er ulønnsomt. Da skjønner jeg jo hvorfor dere kom til det resultatet dere gjorde i analysen av DNB Norge, sa DNBs advokat Frode A. Innjord i en kommentar til Bjerksund og Døskeland.
Uttalelsen fikk Døskeland til å reagere.
– Vi har aldri funnet et aktivt aksjefond i Norge, Europa eller andre steder som har lavere aktiv andel enn DNB Norge, sa han.
DNB Norge hadde en aktiv andel på 12 prosent. Gjennomsnittet for norske aksjefond er en aktiv andel på mellom 30 og 40 prosent. I utlandet er det vanligere med langt høyere andel.
Kutt kostnader hvis lav aktiv andel
Dommer Ingebjørg Tønnessen i Oslo tingrett ba Døskeland og Bjerksund om å «tenke fritt» om hvorvidt domstolen skal regulere hvor stor aktiv andel et aksjefond skal ha eller om markedet bør regulere dette selv.
– Man kan se på det på to måter. Hvis et fond har en lav aktiv andel, så må de ta lave kostnader. Eller hvis de har høye honorarer, så må de ha en høy aktiv andel, sa Døskeland.
Tre veddemål reddet fondet
Finansrådgiver Halvor Hoddevik i Rann Rådgiving var sist ut av Forbrukerådets sakkyndige vitner tirsdag. Han har analysert alle de 8334 posisjonene fondet DNB Norge har tatt i ti års perioden 2005 til 2014. DNB har kritisert at Forbrukerrådet kun har tatt for seg perioden 2010 til 2014 i søksmålet, og vist til at fondet hadde en positiv avkastning i femårsperioden før.
Det Hoddevik kunne vise til, var at årsaken til at DNB Norge gikk med positiv avkastning i den perioden, var tre «veddemål» fondets forvaltere tok i perioden.
– Fondet tok overvekt i flyselskapet Norwegian september og oktober i 2009 og i Norsk Hydro i 2006 og oljeselskapet Seadrill i 2008. Det ga svært gode resultater. Hvis vi tar bort disse tre posisjonene, var fondets avkastning negativ i ti årsperioden, slo Hoddevik fast.
Og la til:
– Fondets historiske prestasjon synes avhengig av finanskrisen i 2008 og 2009.(Vilkår)
