-Jeg representerer bare meg selv og klarer ikke å matche de finansprofessorene som vitnet i går og i dag, men jeg kan si noe om hva forvaltningen av aksjer faktisk er, sa Pedersen som var kalt inn som sakkyndig vitne for DNB i rettssaken mot Forbrukerrådet.

Driver ikke med lotto, men V5

Han mener i likhet med andre sakkyndige vitner for DNB at aktiv forvaltning gjennom kompetente forvaltere lønner seg.

– Det er ikke lotto vi driver med. Det er V5. De som vet mer om hvilke hester som stiller til start, vinner oftere enn de som velger i blinde, sa Pedersen.

Etter at tirsdagens sakkyndige gjorde alt for å radbrekke forvaltningen av aksjefondet DNB Norge, tok Pedersen onsdag til ordet for å gi uforbeholden ros til forvalterne bak fondet.

– DNB har nettopp gitt kundene sine det de har lovet. Et fond som tar lav risiko gjennom få veddemål. Når jeg så på dette fondets historikk, så tenkte jeg – du verden. Jeg ante ikke at Lillebostad (forvalter av DNB Norge red anm.) var så god. Her leveres det god avkastning til lav risiko, sa Pedersen.

Ikke skapindeksfond

Han mente at fondets strategi fungerte bra når markedet er veldig turbulent, men i mindre grad når markedet flater ut, slik det er gjort etter finanskrisen.

– Men jeg skjønner godt at DNB ikke endret strategien sin etter finanskrisen, når fondet hadde lykkes så godt med strategien i forkant, sa Pedersen.

Pedersen stusset også over beskyldningene om at DNB Norge ble forvaltet som et skapindeksfond.

– Da er i tilfelle DNB noen av de dårligste på det. Det er fryktelig dyrt å drive dette fondet med fire forvaltere. Hvis de ønsket å drive indeksfond kunne de gjort det langt billigere, sa han.

Underinformerte «Tante Olga»

Tirsdag konkluderte blant annet finansrådgiver Halvor Hoddevik som er sakkyndig vitne for Forbrukerrådet med at DNB hadde lite å vinne på å ta stor risiko i DNB Norge-fondet, fordi de var avhengig av å holde på kundene.

– Dette er et fond som har underinformerte kunder av typen tante Olga fra Mysen. De kundene selger ikke, hvis det ikke blir høy negativ avkastning. Hvis fondet leverer sånn akkurat passe dårlig, klarer de å beholde kundene, sa Hoddevik.

Han var lite imponert over forvaltningen i fondet og trakk frem at i tiårsperioden fra 2005-2014, var det tre heldige investeringer i henholdsvis Norsk Hydro, Seadrill og Norwegian som sto for mesteparten av avkastningen.

«Spekulativt og opprørende»

Tidligere direktør og forvalter i Alfred Berg forvaltning, nå forvalter i DNB, Ole Jakob Wold mener forvaltningen av fondet DNB Norge var suveren. I rettssaken mellom Forbrukerrådet og DNB. ---
Tidligere direktør og forvalter i Alfred Berg forvaltning, nå forvalter i DNB, Ole Jakob Wold mener forvaltningen av fondet DNB Norge var suveren. I rettssaken mellom Forbrukerrådet og DNB. --- (Foto: Anita Hoemsnes)

Tidligere direktør og mangeårig forvalter i Alfred Berg, nå forvalter i DNB, Ole Jacob Wold, var hoderystende uenig med uttalelsene til Hoddevik og de andre sakkyndige på Forbrukerrådets side.

– Dette er et forvalterteam som har levert svært høy avkastning siden 1998. Som konkurrent da jeg jobbet i Alfred Berg, hadde fondet ubehagelig høy avkastning. Jeg klarte ikke å levere så høy avkastning, sa Wold.

Wold reagerer sterkt på at Forbrukerrådet har valgt perioden 2010–2014 som gjenstand for søksmålet.

– Å vurdere en forvalter som har historikk tilbake til 1998, med den aller dårligste perioden til fondet er intet mindre enn spekulativt og opprørende, sa Wold.

Wold viste til at hvis man ser på rullerende femårsperioder siden fondet ble etablert, er det perioden 2010–2014 som gir den svakeste avkastningen for fondet. Dette er den samme perioden som Finanstilsynet vurderte da de kom med sterk kritikk av fondet i 2015.

– Jeg mener Finanstilsynet burde sett på en lengre periode, sa Wold.

Mener aktiv forvaltning lønner seg

Den store konflikten i retten er hvorvidt DNB Norge er et såkalt «skapindeksfond». Et fond som tar seg betalt for aktiv forvaltning, men som i realiteten er et indeksfond.

DNB Norge har den laveste aktive andelen i porteføljen sine av alle fond i Norge.

– Det er helt ubestridt at fondet driver med aktiv forvaltning, så lenge de har klart å levere meravkastning i forhold til referanseindeksen i mange år. Det spiller ingen rolle om at den aktive andelen er ned mot ti. Det går fint å drive aktive forvaltning med så lav andel, sier Wold.

Færre produkter med høyere aktiv andel

Dommer Ingebjørg Tønnesen spurte Jon Gunnar Pedersen om hva han trodde ville bli konsekvensen dersom det ble innført en regel om hvor stor aktiv andel et fond måtte ha for å kunne ta seg betalt som et aktivt forvaltet fond.

– Hvis man setter regler for dette, så skal man altså ikke bare se på avkastningen. Jeg har mine penger i markedet, fordi jeg tror på aktiv forvaltning. Jeg tror at ved å vurdere aksjer og se på posisjoner, så er det mulig å få en meravkastning. DNB har jo klart det. Hvis forvalteren får beskjed om at de ikke får lov til å forvalte på den måten, så vil det ikke lenger bli en individuell beslutning om hvordan man skal investere, men man må isteden følge en regel. Jeg tror det fører til færre produkter for forbrukeren, men mer å gjøre for meglere som oss, fordi forvalteren blir nødt til å gå inn i mindre underanalyserte selskaper på børsen, sa Pedersen.(Vilkår)

Her lurer DNs reporter Hotels.com prisene
Det er stor forskjell på nettprisene du blir tilbudt om leverandøren ser at du er en kunde i Norge eller om leverandøren tror du befinner deg i utlandet.
01:19 Min
Publisert: