Torsdag varslet DNB bud på utfordrerbanken Sbanken. Den norske storbanken vil kjøpe Sbanken for 11,1 milliarder kroner. Reaksjonene lot ikke vente på seg, og sinte kunder lot sin frustrasjon høre på sosiale medier da nyheten sprakk.
Oppkjøpet er nå i konkurransemyndighetenes hender, og DNB sa torsdag at den håper og tror på grønt lys.
Professor og leder for Institutt for rettsvitenskap og styring ved BI, Morten Kinander, er imidlertid sterkt kritisk til DNBs oppkjøp av Sbanken og mener det ikke bør bli godkjent.
– Det er vanskelig å forstå DNBs begrunnelse på en annen måte enn at dette er å kjøpe opp en sterk rentekonkurrent. DNBs posisjon i det norske bankmarkedet er allerede problematisk stor.
Han viser til Sverige som har storbanken Swedbank med en tilsvarende størrelse som DNB, men med en ganske stor nummer to og tre som øker konkurransen. Kinander mener det i Norge i realiteten kun er sparebankene, noen mindre aktører og DNB som styrer markedet.
– Ut fra en tradisjonell konkurransemessig vurdering så ser dette kanskje ikke så bekymringsverdig ut, det er jo et oppkjøp av en mygg. Men Sbanken har funksjon av å være rentereferanse når kundene forhandler med DNB.
«Kan ikke støvsuge markedet»
– Mener du at det ikke er noen reell utfordrer hvis DNB og Sbanken nå går sammen?
– Nei, men det er en mindre. Det er ofte de små som blir store ved å tilby veldig gode vilkår. Hvis det skal være greit i en konkurransemessig sammenheng å støvsuge markedet for de små bankene så er det rart, sier Kinander.
En vurdering som Konkurransetilsynet nå må se på er om dette oppkjøpet kan føre til høyere renter for kundene, mener Kinander. Så skal også Finansdepartementet vurdere det etter finansforetaksloven.
– Tror du DNB kan få trøbbel med myndighetene med å få kjøpet godkjent?
– Jeg er ikke så glad i spådommer, men det er konkurransemessig særdeles sensitivt. Det har ikke noe med størrelsen på Sbanken å gjøre, sier han.
DNBs kommunikasjonsdirektør Thomas Midteide skriver følgende i en epost som svar på kritikken:
– Denne prosessen vil nok mange synse om. Men disse spørsmålene skal veldig kompetente myndigheter behandle grundig, og vi har stor respekt for den prosessen. Vi er allerede i dialog med konkurransemyndighetene, og skal bistå med den innsikten vi har underveis.
Sbanken store på aksjesparekonto
Markedsandel er blant nøkkelindikatorene Konkurransetilsynet vurderer før det eventuelt gis grønt lys for et oppkjøp.
På enkelte forretningsområder er Sbanken et betydelig aktør, som på aksjesparekonto. Aksjesparekonto er både et spareprodukt og en skatteordning for sparing i aksjer og aksjefond. Formålet med aksjesparekonto er å gjøre det enklere og gunstigere for privatpersoner å spare i aksjer og aksjefond uten at det utløser gevinstskatt. Skatten betales først når du tar midler ut av kontoen.
Det har vært en enorm vekst for aksjesparekontoer, mer enn en tredobling på tre år. Sbanken er tredje størst i dette markedet med rundt 11 prosent av forvaltet kapital, 17,6 milliarder kroner ved nyttår. DNB er størst med 25,4 prosent, og samlet hadde altså DNB og Sbanken 36,4 prosent markedsandel ved årsskiftet, viser tall fra Verdipapirfondenes forening.
Til sammenligning vil DNB øke sin markedsandel innen boliglån fra 24 til 27 prosent gjennom et oppkjøp av Sbanken.
– Markedsandel er blant det vi vurderer, men det finnes ikke noen fasit. Et spørsmål man må stille er blant annet hva det aktuelle markedet er, og hvordan det skal avgrenses. Deretter må det vurderes om markedsmakten blir så sterk at det gjør betingelsene for kundene dårligere, sier Gjermund Nese, avdelingsdirektør i Konkurransetilsynet.
Innstilling innen 25 dager
Nese sier Konkurransetilsynet har åpnet en dialog med DNB og Sbanken, men at oppkjøpet ennå ikke er meldt inn som en sak. Fra det tidspunkt meldingen blir levert må Konkurransetilsynet komme med en innstilling innen 25 virkedager. Oppkjøpet vil da enten godkjennes, eller så vil tilsynet gå videre med sin saksbehandling for å gjøre ytterligere analyser av virkningene på konkurransen.
Det er tre mulige utfall i en slik sak:
1. Godkjenne oppkjøpet.
2. Stoppe oppkjøpet.
3. Avhjelpende tiltak.
Nese forklarer at selskapene under punkt tre kan komme med forslag til endringer for å møte krav fra Konkurransetilsynet. Slike endringer kan tenkes å være salg av deler av selskapet for å minske markedsmakten på enkelte områder.
– Dette er helt ferskt, og vi er veldig tidlig i prosessen, sier Gjermund Nese.
«Svekker boliglånsmarkedet»
Sindre Noss, medgründer i sammenligningstjenesten Renteradar mener det synd hvis DNB får lov til å kjøpe Sbanken.
– Jeg mener det svekker særlig boliglånsmarkedet, men også konkurransen generelt. Det ville dog vært rart om DNB velger å legge ned hele Sbanken hvis oppkjøpet går gjennom, gitt den merkevaren de har. Det blir spennende å se dynamikken når banken med de minst fornøyde kundene i Norge skal ta over banken med de mest fornøyde kundene, sier han.
At DNB øker sin markedsandel på boliglån fra 24 til 27 prosent mener han ikke er så dramatisk, men viser til at Sbanken opererer med prisliste på boliglån og er helt åpne med de prisene de bruker.
– De benytter ikke individuell rentesetting, og har vært fanebærer når det gjelder åpenhet overfor kunder når det gjelder rentebetingelser. Er man en kunde som ikke har viljen eller evnen til å forhandle, så kommer de dårligere ut som kunde hos banker som DNB som i større grad forskjellsbehandler, sier han.
Frykter høyere priser
Ellen Katrine Nyhus, økonomiprofessor ved Universitetet i Agder, mener oppkjøpet kan føre til høyere priser for kundene dersom det går gjennom.
– Sbanken har vært en markedsutfordrer i med tanke på at de har hatt personkunder i fokus og de har drevet så billig at de har kunnet være tilnærmet gebyrfrie. Det blir sannsynligvis negativt for kundene dersom en slik aktør forsvinner. De har lagt et press på de andre bankene for å forbedre seg, og det kan forsvinne nå, sier hun.
– Man konkurrerer mye på boliglånsrente i banksektoren. Sbanken har vært en pådriver for lavkost, og hvis de forsvinner vil det gi mindre press på de andre bankene som kan beholde større rentemargin, sier hun.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.