- Nå får folk mulighet til å kjøre flat pedal på pensjonsutbetalingene samtidig som de jobber og tjener full lønn ved siden av, sier informasjonssjef i Vital, Ole Irgens til DN.no.
(Se regneeksempler nederst i saken).
Som ventet la banklovkommisjonen i dag frem forslag som innebærer at man fra og med neste år åpner for fleksibelt uttak av ytelsespensjon fra arbeidsgiver fra 62 år, i stedet for at man må vente til 67 slik dagens regelverk forutsetter.
Les saken: I pose og sekk for pensjonistene
Fra før er det vedtatt at alle fra og med 2011 kan ta ut hel eller delvis alderspensjon gjennom folketrygden fra 62 år, dersom de ønsker det.
Når det nå går an å ta ut begge typer pensjon, og samtidig jobbe så mye man vil ved siden av uten avkortning, er det ingen som kan hindre dem som vil og kan, opptil fem elleville økonomiske år.
Det store, stygge delingstallet
Men, det er selvsagt et mén:
- Den enkelte arbeidstaker må være klar over at den årlige pensjonen kan bli sterkt redusert ved tidlig uttak, sier Irgens.
Det nye pensjonssystemet innebærer at hver arbeidstaker opparbeider seg en egen "konto" med pensjon - og så er det opptil deg å velge hvor mange år du vil fordele pengene utover.
Starter man fullt uttak av pensjon ved 62 år, fordeles formuen på antall år du statistisk sett har igjen å leve, for eksempel 18 dersom beregnet levealder for ditt årskull er 80 år. Venter du derimot til du er 67 med å ta ut pensjonen, vil årlig pensjonsutbetaling være pensjonsformuen din delt på 13 - altså en langt høyere årlig utbetaling.
Om du faktisk blir 70, 80, 90 eller 100 år gammel har ingenting å si for den årlige utbetalingen - det er når du begynner å ta ut pensjonen som avgjør det såkalte delingstallet.
Høyere skatt
Dersom du velger full pensjonsutbetaling på toppen av vanlig lønnsinntekt fra 62 år, får du ikke bare lavere årlig livsvarig pensjonsutbetaling. Det betyr selvsagt også langt høyere skatt i de fem årene man lever på den grønne gren med "dobbel inntekt".
Det er derfor langt fra åpenbart at fremtidens 62-åringer kommer til å velge å starte full tapping av pensjonsformuen så fort de har våknet etter feiringen av 62-årsdagen - med mindre de er sikker på at de har et relativt kort liv foran seg - eller andre midler å tære på.
Et langt mer sannsynlig scenario er at mange velger å trappe ned stillingsprosenten man jobber, og heller kompensere for inntektsbortfallet med å ta ut en mindre andel av pensjonsformuen hvert år.
- Da kan det imidlertid oppstå en annen utfordring. Det er ikke gitt at arbeidsgiveren din vil gå med på at du jobber redusert stilling etter 62 år. Man har ikke noe lovmessigkrav på det, så det må avtales i hvert enkelt tilfelle, påpeker Irgens.
Det store klasseskillet
Det nye pensjonssystemet baserer seg på den såkalte arbeidslinjen. Det betyr at man skal få høyere pensjon i belønning for å stå i arbeid lenger, men også tilsvarende "trekk" i pensjon for å forlate arbeidslivet tidlig.
Dermed innebærer endringene i systemet ikke bare en mulighet til å skaffe seg solid kjøpekraft på sine gamle dager, men også en fare for å ende opp med svært lite å leve for.
Beregninger Vital har gjort for DN:no viser tydelig hvor store forskjellene kan bli mellom den del av den voksne befolkningen som ønsker og makter å jobbe lenge, sammenlignet med dem som av ulike grunner ikke står i arbeid.
I tabellene nedenfor ser du hvor lite en 61-åring og 35-åring vil få ut i pensjon ved å ta den ut tidlig, og hvor høy inntekt man kan få dersom man kombinerer med 100 % lønn fra 62 år.
Forutsetninger:
Tallene gjelder ytelses- og innskuddspensjon for privat sektor, og alle tall er før skatt.
Ytelser 66 prosent er en 66 prosent ytelsesordning
Innskudd er innskuddspensjon etter maksimal sats: 5 prosent av lønn mellom 1 og 6 G, 8 prosent av lønn mellom 6 og 12 G.
OTP er innskuddspensjon etter minimal sats: 2 prosent av lønn mellom 1 og 12 G
61-åring (født 1949)
35-åring (født 1975)
Det er ventet at de foreslåtte endringene vedrørende fleksibelt uttak av tjenestepensjoner blir vedatt før jul, og gjeldende lov fra 1. januar.
Visse deler av tjenestepensjonene er imidlertid mer kompliserte å tilpasse det nye pensjonssystemet, og det vil derfor kommer flere endringer senere.
Det er særlig såkalte ytelsesbaserte pensjoner som volder bry, og her foreslår derfor banklovkommisjonen overgangsregler.
Les også: Jobb fem minutter - tjen 300.000 kroner og Venter du ti år må du spare dobbelt
Diskutér saken under.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.