Faktorfondet Harvest ble sommeren 2016 lansert med brask og bram. Smarte algoritmer og en liten armada med forvaltningsroboter skulle gi kundene en høyere risikojustert avkastning enn tradisjonelle aksjefond. Harvest lanserte samtidig sin egen spareapp som skulle gjøre det lett som en lek for privatpersoner å starte aksjesparingen.

Snart tre år etter oppstarten er ikke avkastningshistorikken særlig mye å skryte av. Mens fondets globale referanseindeks har gitt en avkastning på 36,4 prosent i perioden, har Faktorfondet Harvest kun hatt en verdiøkning på 22,5 prosent.

– Vi er ikke fornøyd med avkastningen, men at fondet har gjort det såpass mye dårligere enn markedet generelt skyldes en kombinasjon av lav markedsrisiko og undervekt av teknologiaksjer, sier gründer og daglig leder Atle Christiansen i Fronteer Solutions.

Han forteller at Faktorfondet Harvest har en strategi som skal sørge for lavere svingninger enn markedet, på finansspråk; en lav beta.

– I et sterkt aksjemarked har dermed fondet en tendens til å ikke henge helt med, mens det i et dårlig marked skal falle mindre enn andre aksjefond, sier Christiansen

Skeptisk til roboter

Mens faktorfondet Harvest har levert en negativ meravkastning (mindreavkastning) på rundt 14 prosent i forhold til sin globale referanseindeks, er mindreavkastningen i forhold til Oslo Børs Hovedindeks på hele 18 prosent. Den norske børsen har imidlertid vært preget av en frisk opphenting etter den såkalte oljesmellen i perioden fra 2016 og frem til i dag.

Finansprofessor Trond M. Døskeland ved NHH lar seg ikke imponere av faktorfondets avkastning.

– Det er synd hvis investor tror man skal få samme avkastning som aksjemarkedet generelt gir. Her er nok et eksempel på at aktiv forvaltning ikke har vært til det beste for kunden. Det enkle er det beste, det vil si valg av et globalt indeksfond, sier Døskeland.

Han mener det er viktig at fondskundene er klar over at et faktorfond er noe annet enn et vanlig aksjefond.

– Algoritmer og roboter gjør meg generelt skeptisk. For kapitaleier blir det vanskelig å forstå og evaluere forvaltere. De kommer lettere unna med slike historier som denne vi ser her, sier Døskeland.

Gikk på teknologismell

Mens en tradisjonell fondsforvalter håndplukker aksjer basert på egen tro om aksjens potensial, og andre mer eller mindre konkrete verdivurderinger, dreier faktorforvaltningen seg i stor grad om å blindt følge noen forhåndsdefinerte regler.

Dermed kan man sette roboter, eller såkalte algoritmer, til å ta sag av selve selskapsutvelgelsen. Faktorfondet Harvest benytter fem faktorer i sin forvaltning. Disse er verdi, kvalitet, størrelse, momentum og stabilitet.

Slik presenterer Faktorfondet Harvest selv avkastningen siden oppstarten den 26. mai 2016. Mens fondet (grønn linje) har gitt 22,5 prosent avkastning, har referanseindeksen (lilla linje) hatt en verdiøkning på 36,4 prosent.
Slik presenterer Faktorfondet Harvest selv avkastningen siden oppstarten den 26. mai 2016. Mens fondet (grønn linje) har gitt 22,5 prosent avkastning, har referanseindeksen (lilla linje) hatt en verdiøkning på 36,4 prosent. (Foto: Faktorfondet Harvest)

Flere av disse faktorene har de siste årene sørget for at Faktorfondet Harvest har hatt en kraftig undervekting av teknologiaksjer. Særlig har fondet gått glipp av den fantastiske avkastningen til de såkalte FANG-aksjene (Facebook, Amazon, Netflix og Google).

– Vi foretrekker blant annet verdi-selskaper fremfor vekstselskaper, og mindre selskaper fremfor store. Børsoppgangen de siste årene har i stor grad blitt drevet av store teknologiselskaper, og vi er blitt straffet for å ikke være investert i disse, sier Atle Christiansen.

Venter på børsfall

Selv om avlingene så langt har vært magre for kundene i Harvest, tror Christiansen at økt børsuro kan gjenvinne fondets ære.

– Det har vært en god børsperiode, men vi venter at verden vil gå tilbake til et mønster vi har sett historisk, med større svingninger i finansmarkedene. Vårt fond har en defensiv strategi og vil gjøre det bedre enn markedet generelt dersom det kommer et børsfall, sier Christiansen.

Han peker på at Faktorfondet Harvest gjorde det bedre enn referanseindeksen under børsuroen på tampen av 2018.

– Algoritmer og roboter gjør meg generelt skeptisk, sier finansprofessor Trond M. Døskeland ved Norges Handelshøyskole (NHH)
– Algoritmer og roboter gjør meg generelt skeptisk, sier finansprofessor Trond M. Døskeland ved Norges Handelshøyskole (NHH) (Foto: Eivind Senneset)

NHH-professor Trond Døskeland påpeker at reglene i faktorforvaltningen kan bidra til mer spissede veddemål.

– Faktorinvestering er en krevende form for aktiv forvaltning. Veddemålene er større enn ved å lete etter undervurderte selskaper. Ved aksjeplukking tar man flere mer uavhengige veddemål. Ved faktorveddemål kan det gå så gale som vi ser her, sier Døskeland.

Omdiskutert strategi

Han mener at utviklingen til Faktorfondet Harvest speiler generelle erfaringer internasjonalt.

– Faktorfond har gjort det generelt dårlig i de siste årene. Fordelen er at man ikke taper så mye i nedadgående markeder, men man går glipp av deler av oppgangen også, sier Døskeland.

Han forteller at faktor-strategien er omdiskutert i akademiske kretser, og at den sterke veksten til denne typen fond kan ødelegge for strategien.

– Når mange velger samme strategi, blir det mindre til hver investor, sier Døskeland.

– Derfor mener jeg at faktorfond skal eventuelt være med som en del av en investeringsportefølje, ikke være hovedinvesteringen for kunden, legger han til.

Inntar Sverige

Når det gjelder kostnader ligger faktorfondene seg som regel et sted mellom dyr aktiv forvaltning og billige indeksfond. I Harvest varierer det årlige honoraret fra 0,35 til 0,99 prosent, avhengig av hvor mye du investerer.

Høsten 2017 kom mediekonsernet Schibsted inn på eiersiden i Fronteer Solutions. Tanken var at Schibsted skulle bidra med bedre distribusjon for tjenestene til selskapet, deriblant Faktorfondet Harvest.

– Det har vært et mål å lansere Harvest internasjonalt, og i januar ble fondet tilgjengelig i Sverige, sier Christensen.

Han forteller at Fronteer Solutions også tar sikre på å lansere nye spareprodukter i løpet av 2019. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Se reaksjonen til DNs børskommentator da han fikk levert tre flasker vin på døren på grunn av et veddemål
04:57
Publisert: