Bankene ser en markant økning i henvendelser fra kunder som vurderer å binde renten, etter at Norges Bank torsdag satte opp styringsrenten fra 0,50 til 0,75 prosent.
Det er ikke noe banksjef Gunnar Hovland i BN Bank anbefaler.
«Gjør jobben selv»
– Alle har hørt om den ene personen som bandt renten på rett tidspunkt, men få er stolte av å fortelle om at de bandt den på feil tidspunkt og betalte altfor mye i flere år, sier han, og understreker at sistnevnte scenario er det som gjelder de fleste.
Hvis du binder renten, betaler du i prinsippet en forsikringssum til banken ved at du får en høyere rente enn den flytende renten, men den samme renten vil stå i en viss periode – vanligvis tre, fem eller ti år. Banksjefen mener den eneste grunnen til å betale banken «forsikringspenger» for å ha forutsigbar rente, er om du føler deg utrygg og trenger full forutsigbarhet i lang tid for å sove godt om natten.
– Det er klart at de som virkelig vil ha fastrente skal få det – vi har ikke noe imot å ta betalt for den tjenesten, men det er best for privatøkonomien om du sitter med de pengene selv, sier Hovland.
Fastrenten bankene tilbyr ligger på omtrent ett prosentpoeng over den flytende renten på tidspunktet du binder den. I de store bankene ligger fastrenten med bindingstid på ti år på rundt 3,30 prosent.
– Vi anbefaler heller at du lager deg en egen forsikring mot renteoppgang, ved å beholde pengene selv. Du kan sette opp en egen konto der du sparer differansen mellom fastrenten du ville fått og den flytende renten du har, sier Hovland.
Automatisk spareavtale
Når bankene bestemmer utlånsrenten til kundene, tar de utgangspunkt i styringsrenten Norges Bank har. Sentralbanken satte denne uken opp styringsrenten fra 0,5 til 0,75 prosent. Ifølge bankens egne anslag er den ventet satt opp gradvis til 2,18 prosent ved årsskiftet 2021.
– Det krever vel litt av en å sørge for at den summen blir satt av hver måned – er det bare en god idé for de mest selvdisiplinerte kundene?
– Nei, det vil jeg ikke si. Man kan lage en avtale med banken slik at man får satt opp en konto med automatisk trekk på summen man sparer ved å ikke ha en fastrenteavtale, sier Hovland.
En økende andel av BN banks kunder velger slike spareavtaler fremfor å binde renten, forteller han.
– Ett prosentpoeng utgjør 10.000 mer i året per million du har i lån. Hvis du heller setter av de pengene selv, kan du bruke dem til å betale ned på lånet eller ha en buffer til når renten går opp. Vi anbefaler derfor at kundene er bevisst på dette og drifter sin egen økonomi – det er det beste for dem.
Folk bør vurdere trygghet
Banksjef Bjarne Kalleli i Sparebank 1 Østlandet deler ikke Hovlands motstand mot å binde renten. Han synes tvert imot det er overraskende få i Norge som velger forutsigbarheten en fastrente kan gi.
– Altfor få har fastrente i dag, jeg synes flere burde vurdere det. Nå er det så lenge siden vi har hatt et høyrenteregime at folk har glemt at rentene kan øke mye – banken tar høyde for en renteøkning på fem prosent fra dagens nivå. Vi vet ikke hva som vil komme fem til ti år frem i tid, sier Kalleli.
Han understreker at fastrente ikke er noe å spekulere i, og at det er lite sannsynlig at man vil tjene noe. Likevel mener han det kan være smart å vurdere, og at ikke alt trenger å være svart-hvitt: man trenger ikke binde renten på alt, men kan vurdere det på deler av lånet.
– Spesielt unge som er nye på markedet er sårbare. Ofte skal mye skje på én gang, kanskje har man små barn, for eksempel. Da kan forutsigbarhet i hva du betaler på boliglånet være verdt å betale for, sier Kalleli.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
