I fjor utlyste regjeringen en anbudskonkurranse om å drifte et kommersielt gjeldsregister for staten. Ved utløp av konkurransen er det to søkere. Bransjeorganisasjonen for finansnæringen, Finans Norge, og it-selskapet Evry.
Gjeldsregisteret skal gi banker og finansforetak full informasjon om hvor mye forbruksgjeld en lånesøker har.
Tiårsjubileum for gjeldsregister
Det er ti år siden første gang Barne- og familiedepartementet utredet et gjeldsregister. Den gang som nå var det sterk vekst i forbrukslån som var årsaken til at Stortinget ønsket et gjeldsregister som gir oversikt over den samlede usikrede gjelden til enkeltpersoner.
I starten av 2008 utgjorde nordmenns forbrukslån rundt 39 milliarder kroner. Nå er tallet 100 milliarder kroner per utgangen av tredje kvartal i fjor, ifølge Finanstilsynet.
Finanstilsynet har uttrykt sterk bekymring for veksten i forbrukslån. Det utgjør fortsatt en liten andel av den samlede gjelden hos nordmenn, men de høye rentene gjør at forbrukslån står for 14 prosent av nordmenns samlede renteutgifter. Veksten i forbrukslån er også over dobbelt så høy som veksten i sikrede lån, 15 prosent.
Mange har ikke oversikt over egen økonomi
Krangel om personvern, og et ønske fra den Blåblå-regjeringen i 2013 om at gjeldsregisteret ikke skal drives av staten, men av private aktører, har bidratt til at det ti år etter første initiativ fortsatt ikke er et gjeldsregister på plass.
Men nå skal det skje. Departementet har seks måneder på seg til å behandle de to søknadene og kåre en vinner.
Juridisk direktør Evy-Ann Hagen i Finans Norge sier de har lang erfaring med å lage effektive fellesløsninger for næringen.
– Så da var det naturlig for oss å si at dette ansvaret kan vi ta. Vi vil likevel se konsesjonsvilkårene før vi tar en endelig beslutning, sier Hagen.
Finans Norge har etablert et selskap som heter Norsk Gjeldsinformasjon as for anledningen.
Finans Norges løsning er å lage en spørreportal. Det vil si at bankene gir tilgang til de opplysningene de har om en kunde. En bank som lurer på om en kunde har forbrukslån andre steder, kan søke med kundens personnummer i de andre bankenes opplysninger.
– Kunden kan søke selv også. Det er ikke alle som har oversikt over sin egen økonomi, sier Hagen.
Hun mener dette er den beste teknologiske løsningen å få frem gjeldsinformasjon på.
– Det er bedre enn å drive et register. Da må du flytte personopplysninger ut av bankene. Det er vi skeptisk til. Særlig nå med den nye personvernlovgivingen på trappene, sier Hagen.
Evry vil lage register
Den andre søkeren, Evry, ser det ikke på samme måten. De har søkt om å få drive et register.
Evry leverer it-tjenester til 50 norske banker i dag, inkludert låneadministrasjonssystemer.
– Vi kan integrere et saksbehandlingssystem hos kundene. Det gjør det enklere for brukerne. Alt personvern er selvfølgelig ivaretatt. Vi forvalter store datamengder og offentlig register i dag, så vi er godt kjent med denne problemstillingen, sier konserndirektør Kolbjørn Haarr i Evry Norge.
Han kan ikke si noe om hva slags omsetning de ser for seg med den nye tjenesten.
– Dette er en tilleggstjeneste til alt annet vi leverer til bankene. Det er vanskelig å si noe om omsetning, sier han.
Ville hatt oversikt over all gjeld
Evy-Ann Hagen i Finans Norge synes det er synd regjeringen har begrenset gjeldsinformasjonsloven til bare å omfatte forbrukslån.
– Vi skulle gjerne hatt et gjeldsregister for all gjeld. Da ville bankene fått en bedre oversikt, men får vi til dette med forbrukslån, så kan jo neste versjon bli en mer omfattende utgave, sier hun.(Vilkår)
